«Om noen skulle tro at soning i norske fengsler er å sammenlikne med et hyggelig hotellopphold, tar Ribe-Nyhus livet av den myten en gang for alle. Og om man skulle ha lyst til å tro på myten om rehabilitering som mål for fengsling av folk i Norge, så blir de sørgelig skuffet av å lese Ribe-Nyhus sin beretning. Om det er noe fortellingen viser, så er det at fengsling er kontra-produktivt; slik han har opplevd det. Jo da, han fikk gjennomført en doktorgrad i filosofi mens han var fengslet, men det var tross motarbeidelse fra «systemet».
[...] når Ribe-Nyhus kommer til til «vendepunktet», der han deltar på en kristen retreat og går inn i sin egen smerte, blir fortellingen gripende.
«Tilgivelsen var faktoren som endret alt, som stoppet den evige syklusen av hevn, skyld og skam».
For fengselsfolk må boka være nyttig lesning. Om de synes kritikken skyter over mål, har de i alle fall fått førstehåndsinformasjon om hvordan atferden deres oppleves av dem som utsettes for den.»
