Arne Bugge Amundsen er dr. philos. og professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo. Han har utgitt en rekke bøker om kultur- og religionshistorie.
«I boken «Å minnes de døde» lærer vi mye om hvordan man tenkte i Norge, særlig på 1500- og 1600-tallet. Det gir oss viktige perspektiver på både livet og døden. [...] Både epitafier, tepper og en rekke andre uttrykk er gjengitt slik at tekstens forklaringer også blir beriket av visuelle uttrykk. Det løfter bokens kvalitet ...»
«En bok om å dø på 1500- og 1600-tallet kan kanskje virke noe smalt. Men Å minnes de døde er lesverdig av flere grunner. Den minner oss om at det å dø, og å sørge, er sterkt knyttet til ikke bare religiøse, men også kulturelle – og politiske – strukturer.»
«Selv om kildene er langt færre når det gjelder vanlige folks minnekultur, har forfatterne gjort en iherdig innsats for å finne og tolke kilder som kan vise i alle fall noe av minnekulturen også i disse befolkningslagene. Dette er en viktig styrke ved boka. [...] Med dette gir boka oss ikke bare en historie om minnekultur og forestillinger om døden og de døde, men også en innføring i samfunnsordning, lagdeling og ulike livsvilkår i samfunnet på reformasjonstiden. [...] Boka er et verdifullt bidrag til vår kirke-, kultur- og mentalitetshistorie.»
«Det er mangt boken får en til å reflektere over – og også utsagn man kunne ønske å modifisere. Som sagt er dette heller ros enn ris, for det er hva en god fagbok skal gjøre: vekke oss, nære interessen og egge oss til refleksjon og kritikk. Og dette makter alle fire forfattere på utmerket vis. De introduserer oss for den etterreformatoriske minnekulturen i dens ulike former, får oss til å forstå hvordan den fungerte, og gjør rede for den indre sammenheng mellom dens ulike genrer. Dermed har de gitt oss et nyttig redskap for å forstå en sentral del av norsk kultur i et tidsrom da folk flest uavhengig av stand måtte leve med en bevissthet om og godt forberedt på «de siste fire ting»: døden og dommen, himmel og helvete. Boken anbefales uten forbehold.»
«Denne boken handler om reformasjonen som kulturelt, sosialt, politisk og religiøst fenomen. Den gir et godt innblikk i alt sammen – fra Martin Luther i Wittenberg i 1517 og frem til et delt Europa var et faktum noen tiår senere: I århundrer hadde den vestlige kristenheten vært ledet av en universell pavekirke. Nå fikk den konkurranse av lutheranske og kalvinistiske «statskirker» i land etter land.
Bokens redaktører er professorer i henholdsvis kirkehistorie (Rasmussen) og religion (Tjørhom). De har med seg et kompetent lag, som faktisk evner å kaste nytt lys over reformasjonen.»
«Reformasjonen i nytt lys er ei mangfaldig bok - nett som reformasjonen sjølv. Boka har både oversiktlege grunnforteljingar og interessante djupdykk, så her er noko både for den som treng standardreferansar og nye utfordringar. [...] Boka er nyttig og verdifull både for studentar og for vidare forsking.»
«Boka er sett saman av ni grundige artiklar om dei tema som er nemnde. Eg synest alt dette er interessant og lærerikt. Det gjev delvis ny kunnskap, som også nyanserer og justerer tidlegare framstillingar på nokre område. Det er lagt vekt på å få fram perspektiv som er lite framme i andre samanhengar. Samstundes som boka står godt på eigne bein, vert ho med det som eit supplement til andre framstillingar av Hauge, haugianarane og haugianismen. [...] ei svært interessant og god framstilling av viktige sider ved Hauge og haugianismen. Dette er ikkje berre ei bok for historisk interessert folk, men ei bok til lærdom og inspirasjon for alle som er samfunnsengasjerte.»
