« Idet Groth beskriver den enorme kjærligheten for barnet, renner tårene. Ikke bare fordi situasjonen i seg selv er så usigelig trist, men fordi Groth utrolig nok klarer å beskrive morskjærligheten så vakkert - også midt i døden. »
«Jeg gråter sjelden når jeg leser bøker, men det gjorde jeg da jeg leste Eira av Camilla Groth. Det er ikke bare fordi temaet, det å miste et barn, er usigelig vondt, men òg fordi hun skriver så inderlig fint om det. Groth greier å skildre både gleden ved graviditeten og sorgen over det døde barnet [...]»
«[...] jeg lar meg begeistre av den stilistiske antagonismen mellom sonetteformens nitide håndverk, med sine stringente enderim og harmoni, og den økologiske bevisstheten om katastrofe, som tvert imot er uhyrlig, apokalyptisk, kaotisk og preget av masseødeleggelse, og som liksom skulle «kreve» en villere og mer ustadig form. Med et slikt brytningspunkt, som aldri er artikulert for heftig, retter Rundt jorda oppmerksomhet mot hvilke forståelsesformer og tankefigurer som begrenser, men potensielt sett også åpner for et større resonansrom rundt forholdet mellom menneskelig tanke og utsatt natur.»
«[...] Groth påkallar den enkle naturerfaringa og det jambyrdige samspelet mellom mennesket og natur som ei mogleg kriseløysing. Og Rundt jorda skal ha for å vere vågal og for å knyte sterke band attover, til tradisjonen. Det finst grunnar til at me er komne nett hit som me er komne.»
«... i boka 'Å våkne i et dikt' har Camilla Groth lagt fram for norske lesarar eit godt utval av Jane Hirshfield sin spennande og annleis poesi, og Groth har utført gjendiktinga med ei openbar forståing for og evne til å formidla vidare det særeigne ved denne diktinga.»
«Å våkne i et dikt inneheld eit engasjert etterord som er ei glimrande innføring i diktinga til den amerikanske poeten. »
«Etter at den svenske lyrikaren Kristina Lugn (f. 1949) døydde i 2020, kom det to posthume utgjevingar: Hei så lenge, ha det bra! i 2023, som blei nominert til Nordisk råds litteraturpris. Og i 2022 kom Slett ikke verst, som samla etterlatne dikt og skisser. Desse har Camilla Groth gjendikta til eit svært kvikt og direkte språk, heilt i tråd med Lugns poetiske stil. Lugn skriv ein livleg, rå, beisk og leikande poesi som det er ei stor glede å lese. Overraskingar finst i nesten kvar line.»
"Det er maleri av ord, meir impresjonistisk enn ekspresjonistisk (…) Groth forsøker å styra (blikket vårt) i ei ny retning – mot den menneskelege underflata i Munchs bilete."
"Det er noko Ali Smithsk over Groths lek med språk. (...) Norske Camilla Groth, Kristin Berget, Endre Ruset, Steinar Opstad er eksempler på poeter som gjør Norge større."
