Carline Tromp (f. 1984) jobber i Klassekampens debattredaksjon og er fast kritiker i Bokmagasinet. Hun har studert litteratur, mediefag og norrøn filologi, og er opptatt av fortellinger om historie og identitet.
«Carline Tromp viser at selv om den ekstreme høyresiden ønsker å forsvare nasjonale verdier, er deres fiendebilder og virkemidler forbausende like fra land til land.»
«Boken blir til en argumentsamling til de fleste viktige diskusjoner i samtiden, den er skrevet med alvor og engasjement.»
«Dersom du tenker at Phillip Manshaus, Brenton Tarrant eller Anders Behring Breivik er ensomme ulver, må du lese Carline Tromps bok Kulturkrig.»
«Det Tromp skriver om i Kulturkrig er livsviktig. Det er ingen overdrivelse. Det er ikke barndomstraumer eller psykiske lidelser som fører til ekstreme voldshandlinger eller terrorhandlinger. Det er et fellesskap, et system, et miljø på fremmarsj i den vestlige verden som stadig tøyer grensene for hva som er greit å si, skrive og gjøre. Terrorstafetten er helt reell.»
For å kunne møte trusselen fra ytre høyre, er det nødvendig å forstå hvilke krefter som er i sving. Da er det nødvendig å heve blikket, se helheten. Derfor er det en kjærkommen og viktig bok Tromp har skrevet.
«Kulturkrig» er en slags guide gjennom landskapet ytre høyre opererer i. Forfatteren konsentrerer seg om å beskrive dette landskapet. Hun borer ned i materien ved hjelp av skriftlige kilder, dette er med andre ord ikke en reportasjebok, eller en intervjubok. Kildetilfanget er omfattende, eksemplene er mange, men Tromp holder et godt grep om fortellingen, på velformulert vis, enten blikket er rettet mot amerikanske alt-right, eurabia-konspiratorikere, franske identitære og nynazister, tankegodset bak og eller den bredere offentligheten.
«Kulturkrig er en balansert kartlegging over et mørkt fenomen som bør ut i lyset.»
«Akademikere og journalister bør lese «Kulturkrig» fordi Tromp får frem hvordan meme-kulturen har «rebranded» ord og begreper, omtrent slik virus omprogrammerer kroppens celler. Uskyldige memer som Pepe the frog har blitt ladet med tvetydighet og inviterer til konspirasjonstenkning. Det som en gang var politiske begreper er blitt til postmoderne metapolitikk, og diskusjon om politiske rettigheter har blitt til symbolsk kulturkrig.»
