Paul Knutsen (f. 1944) er professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet. Han er dr.philos. fra Universitetet i Oslo 1993, med avhandlingen Korporatisme og klassekamp.
I denne boka diskuterer forfatteren forutsetningene for å forstå historie. Sentrale inspirasjonskilder er Francis Bacon (forfatter av den induktive metodens klassiske skrift), Emilio Betti (som argumenterte for den metodologiske hermeneutikken), Paul Ricoeur (historiefilosof, hermeneutiker og narrativist), Jens Arup Seip og Karl Marx.
I første del posisjonerer forfatteren seg gjennom omtale av fire bøker som på ulike måter fremmer bestemte syn på historiefagets rolle og betydning. I andre del diskuterer han historiefagets egenart og går mer i dybden på områdene hermeneutikk, induksjon og narrasjon. Her blir analytisk narrasjon satt opp mot modelltvangen i statsvitenskapen, og boka avrundes med en sammenfatning av forfatterens kritiske syn på postmodernismen.
I denne boka diskuterer forfatteren forutsetningene for å forstå historie. Sentrale inspirasjonskilder er Francis Bacon (forfatter av den induktive metodens klassiske skrift), Emilio Betti (som argumenterte for den metodologiske hermeneutikken), Paul Ricoeur (historiefilosof, hermeneutiker og narrativist), Jens Arup Seip og Karl Marx.
I første del posisjonerer forfatteren seg gjennom omtale av fire bøker som på ulike måter fremmer bestemte syn på historiefagets rolle og betydning. I andre del diskuterer han historiefagets egenart og går mer i dybden på områdene hermeneutikk, induksjon og narrasjon. Her blir analytisk narrasjon satt opp mot modelltvangen i statsvitenskapen, og boka avrundes med en sammenfatning av forfatterens kritiske syn på postmodernismen.
«Det skal han ha: Knutsen skyr ikke konfrontasjon med noen, det være seg postmodernister eller kritiske rasjonalister.»
–Historisk tidsskrift 2/2017
"Boka tegner ikke noe kunstig skille mellom vitenskapsteori på den ene siden og vitenskapelig metode på den andre. I stedet byr Å forstå historie på en metodologisk diskusjon der de vitenskapsteoretiske refleksjonene anvendes som argumenter for en spesifikk metode, nemlig analytisk narrasjon. Dette utgjør etter mitt skjønn en befriende øvelse fra Knutsens side."
