J.M.G. Le Clézio (f. 1940) har skrevet over 40 bøker og er en av Frankrikes mest leste forfattere. Moren var fransk og faren mauritier med britisk statsborgerskap. Le Clézio vokste opp i baklandet til Nice, med et to år langt opphold i Nigeria, der faren var militærlege, fra han var åtte år. Senere studerte han språk og litteratur i Bristol, Nice og Aix-en-Provence. Le Clézio debuterte i 1963 med Rapport om Adam, som fikk den prestisjefylte Renaudot-prisen og kom på norsk året etter. Gjennombruddet kom med romanen Désert («Ørken») i 1980.
Der Le Clézios tidlige romaner er formelt nyskapende bøker som kretser rundt temaer som språk, sinnssykdom og menneskers fremmedfølelse, skjer det en vending i forfatterskapet fra midten av 1970-tallet. Le Clézio bodde sammen med embera-waunana-folket i Panama i årene 1970–1974, en erfaring som sammen med hans mange senere reiser og møter med andre urfolk har preget forfatterskapet. Da han fikk Nobelprisen i litteratur i 2008, omtalte Svenska Akademien Le Clézio som «opprørets, det poetiske eventyrets og den sanselige ekstasens forfatter, utforsker av menneskeligheten utenfor og nedenfor den herskende sivilisasjonen.»
"Lenge drømte jeg at min mor var svart. Da jeg kom tilbake fra Afrika, diktet jeg meg en historie, en fortid, for å flykte fra virkeligheten. I dette landet, i denne byen der jeg ikke kjente noen, der jeg var blitt en fremmed. Da min far ved oppnådd pensjonsalder kom tilbake til Frankrike for å gjenoppta livet sammen med oss, oppdaget jeg at det var han som var afrikaneren. Det var vanskelig å erkjenne det. Jeg ble nødt til å gå tilbake i tiden, begynne fra begynnelsen igjen, prøve å forstå. Til minne om dette skrev jeg denne lille boken."
I Afrikaneren (2004) forteller Le Clézio om hvordan han som åtteåring i 1948 kommer til Nigeria for å treffe sin far for første gang. Faren arbeidet lenge som lege i Afrika. Det to år lange besøket kom for alltid til å prege Le Clézio og hans forfatterskap. Afrikaneren er like mye et portrett av faren som av Afrika og forfatteren selv.
"Lenge drømte jeg at min mor var svart. Da jeg kom tilbake fra Afrika, diktet jeg meg en historie, en fortid, for å flykte fra virkeligheten. I dette landet, i denne byen der jeg ikke kjente noen, der jeg var blitt en fremmed. Da min far ved oppnådd pensjonsalder kom tilbake til Frankrike for å gjenoppta livet sammen med oss, oppdaget jeg at det var han som var afrikaneren. Det var vanskelig å erkjenne det. Jeg ble nødt til å gå tilbake i tiden, begynne fra begynnelsen igjen, prøve å forstå. Til minne om dette skrev jeg denne lille boken."
I Afrikaneren (2004) forteller Le Clézio om hvordan han som åtteåring i 1948 kommer til Nigeria for å treffe sin far for første gang. Faren arbeidet lenge som lege i Afrika. Det to år lange besøket kom for alltid til å prege Le Clézio og hans forfatterskap. Afrikaneren er like mye et portrett av faren som av Afrika og forfatteren selv.
