"Så du hvor alfakrøllen min gikk? Hun er så vimsete. Jeg er nødt til å finne henne!"
Irmelin ser seg rundt i rommet igjen. En alfakrøll! Det var det altså som fór ut av maskinen like før Ildbjørn kom. Men hvor ble den av?
"J-jeg vet ikke hvor den er," stammer hun. "Den kom bare stormende og forsvant igjen."
Ildbjørn nikker. "De har det med det," sier han. "Er den lukket, denne konstruksjonen?"
"Hva mener du?"
Konstruksjon? Det var da et digert ord for en sånn liten fyr, tenker Irmelin. Han er et halvt hode kortere enn henne.
"Jeg lurer på om det går an å komme ut herfra," forklarer Ildbjørn høflig. "For alfakrøllen."
Nå skjønner Irmelin. "Nei, et dyr kan helt sikkert ikke komme seg ut av bygningen alene - ikke ut av leiligheten engang. Alfakrøllen din må være her et sted."
"Hun heter Karisma," sier Ildbjørn og virker veldig lettet. "Vil du hjelpe meg å lete?"
