Kategori: Norsk skjønnlitteratur for voksne, Noveller, Noveller
Anmeldelser
«Språklig leken, oppfinnsom og overbevisende novelledebutant.»
«Aasdalen skaper en særegen fornemmelse av noe fremmedartet og uvirkelig, til dels også urovekkende og uhyggelig.»
«Disse beste novellene viser en moden forfatter som holder teksten og leseren i sin hule hånd, og etterlater oss med en dels urovekkende, dels forundret bismak. Det blir spennende å følge Magnus Aasdalen i fortsettelsen.»
Anløp til noe virkelig er Magnus Aasdalens debut som forfatter, og inneholder noveller som gir en forunderlig ettersmak. Først var det natt, det var svart. Svart natt. Så begynte noe å bevege seg. Det var tær. Fingre, små nøttegnagerlignende fingre, som på et ekorn. Så kom det tanker. I begynnelsen gikk de nesten i ett med mørket, søvnen, som barnet hadde ligget i. Men så våknet barnet. Novellene i Magnus Aasdalens debutbok kan leses som portretter av mennesker på kanten av samfunnet, av «det virkelige», og av språket. I Anløp til noe virkelig oppleves det velkjente som fremmed og løgnaktig, mens det uutsigelige oppleves nært. Samtidig er novellene gjerne forankret i helt konkrete fysiske steder: Langs Wilshire Boulevard i Los Angeles kjører et trekløver fra Norge opp og ned, i villrede. På en støvelformet øy har noe unevnelig foregått på et hotellrom, mens en sovende vulkan våker over det hele utenfor vinduet. I et fotgjengerfelt på Majorstuen finner et merkverdig opptrinn sted. Og i et sommerhus i Kragerø våkner et barn og avkler den uutgrunnelige voksenverdenen gjennom sitt årvåkne blikk.
Anløp til noe virkelig er Magnus Aasdalens debut som forfatter, og inneholder noveller som gir en forunderlig ettersmak. Først var det natt, det var svart. Svart natt. Så begynte noe å bevege seg. Det var tær. Fingre, små nøttegnagerlignende fingre, som på et ekorn. Så kom det tanker. I begynnelsen gikk de nesten i ett med mørket, søvnen, som barnet hadde ligget i. Men så våknet barnet. Novellene i Magnus Aasdalens debutbok kan leses som portretter av mennesker på kanten av samfunnet, av «det virkelige», og av språket. I Anløp til noe virkelig oppleves det velkjente som fremmed og løgnaktig, mens det uutsigelige oppleves nært. Samtidig er novellene gjerne forankret i helt konkrete fysiske steder: Langs Wilshire Boulevard i Los Angeles kjører et trekløver fra Norge opp og ned, i villrede. På en støvelformet øy har noe unevnelig foregått på et hotellrom, mens en sovende vulkan våker over det hele utenfor vinduet. I et fotgjengerfelt på Majorstuen finner et merkverdig opptrinn sted. Og i et sommerhus i Kragerø våkner et barn og avkler den uutgrunnelige voksenverdenen gjennom sitt årvåkne blikk.
