Åsgårdstrand er den femte romanen i en kritikerrost og smått spektakulær serie fra en forfatter med et helt egenartet og ambisiøst litterært prosjekt.
Stig Aasvik startet det hele med Lofotveggen i 2017. Bøkene kan leses hver for seg, men har en konsistent form, en indre sammenheng og en rød tråd: Et fragmentarisk liv som ligner forfatterens.
Åsgårdstrand er en liten by ved Oslofjorden, men også en tilstand, et åpent sår i hovedpersonens liv. Seinvinteren 1989 dør moren hans brått. Familien går i oppløsning. Hovedpersonen står ved terskelen til voksenlivet, kjenner seg forlatt og uforberedt. Av alle tanker som strømmer gjennom ham, er det én som klorer seg fast: forsvinne, fra familien og Åsgårdstrand, fra alt.
Hovedpersonen er en middelaldrende mann når han skriver om tenåringens oppbrudd og tapserfaring. Vi møter ham i hverdagen, han er familiefar og forfatter. Minnene er fragmenterte, skjøre og usikre. Hvordan kan han stole på dem? Stole på seg selv? Minnearbeidet blir en måte å leve på. En annen overlevelsesstrategi handler om å akseptere dødens nærvær.
Romanen Åsgårdstrand har ingen tradisjonell handling, ingen kapitler eller avsnitt. Formen er en fusjon av sansning og tenkning. Det som står på spill utfolder seg i språket, i den litterære stemmen.
