"Sterk tenåringsbok om en 16-åring som opplever at moren tar selvmord, lillesøsteren flytter til tanten og hun selv blir igjen i huset med en deprimert far som bare ligger på sofaen med gardinene igjen. Finnes det lyspunkter når livet blir helt jævlig? Ja, avstandsforelskelsen til Jonas. Fin bok som både er trist og humoristisk."
Hun er seksten år, i en liten bygd i Nord-Norge. Moren har tatt livet sitt. Lillesøsteren har flyttet inn hos tante Else i nabohuset. Faren ligger på sofaen hjemme med gardinene trukket for. Slik er det, hvis ikke verre. Det er oktober, det er mørketid. I jakka har hun med seg en lommelykt, på leting etter noe som kanskje kan gi mening. Som Jonas, om hun bare får ham til å legge merke til henne. Imens er moren alt hun har, det som fortsatt er igjen etter henne.
Som i debuten Dagene før mai blander Sanne Mathiassen det absurde og det realistiske, noe som skaper en helt spesiell og suggererende stemning.
Hun er seksten år, i en liten bygd i Nord-Norge. Moren har tatt livet sitt. Lillesøsteren har flyttet inn hos tante Else i nabohuset. Faren ligger på sofaen hjemme med gardinene trukket for. Slik er det, hvis ikke verre. Det er oktober, det er mørketid. I jakka har hun med seg en lommelykt, på leting etter noe som kanskje kan gi mening. Som Jonas, om hun bare får ham til å legge merke til henne. Imens er moren alt hun har, det som fortsatt er igjen etter henne.
Som i debuten Dagene før mai blander Sanne Mathiassen det absurde og det realistiske, noe som skaper en helt spesiell og suggererende stemning.
