Merete Lien (f. 1952) er fra Bergen, er utdannet lektor og har hovedfag i historie. Hun debuterte i 1996 med romanen Bak mørket, etterfulgt av Vinterlys og Kongens bror. Hun har også skrevet de populære romanseriene Barn av stormen,Rosehagenog Tårnsvalene. Følg vinden er en trilogi fra ‘Den evige stad’, Roma, som forfatteren har et spesielt nært forhold til.
Agnete og Marcel må ta et oppgjør dersom de skal finne tilbake til kjærligheten. Spørsmålet er om Marcus vil samarbeide, eller om han utnytter situasjonen? Susanna dør i Marens armer. Det siste hun snakker om, er rosehagen sin. Nå er Maren i mors sted for Susannas barn. Det blir for mye for doktor Vogt. Han forlanger at Nathanael skal sende «skjøgen» bort. Nå må Maren ta sitt livs vanskeligste beslutning.
Barn av stormen tar deg med til Jomfruland mot slutten av 1700-tallet, der du kan følge losdatteren Agnetes hverdag i et vakkert, men værhardt landskap.
Agnete skalv da hun fikk øye på dem: to store busker som bugnet av hvite roser. Det var umulig! Det var for tidlig; forsommeren hadde ikke vært så varm. Hun kjente salte tårer over kinnene, så Susanna stråle og skinne, som om hun hadde et glødende bål i sitt indre. – Jeg visste det! Bær meg nærmere, Nathanael. Jeg vil kjenne duften og stryke over kronbladene.
Agnete og Marcel må ta et oppgjør dersom de skal finne tilbake til kjærligheten. Spørsmålet er om Marcus vil samarbeide, eller om han utnytter situasjonen? Susanna dør i Marens armer. Det siste hun snakker om, er rosehagen sin. Nå er Maren i mors sted for Susannas barn. Det blir for mye for doktor Vogt. Han forlanger at Nathanael skal sende «skjøgen» bort. Nå må Maren ta sitt livs vanskeligste beslutning.
Barn av stormen tar deg med til Jomfruland mot slutten av 1700-tallet, der du kan følge losdatteren Agnetes hverdag i et vakkert, men værhardt landskap.
Agnete skalv da hun fikk øye på dem: to store busker som bugnet av hvite roser. Det var umulig! Det var for tidlig; forsommeren hadde ikke vært så varm. Hun kjente salte tårer over kinnene, så Susanna stråle og skinne, som om hun hadde et glødende bål i sitt indre. – Jeg visste det! Bær meg nærmere, Nathanael. Jeg vil kjenne duften og stryke over kronbladene.
