Barndom i Norge

Forfatteren tar oss med på en vandring gjennom barndommens rike.

Forfatteren tar oss med på en vandring gjennom barndommens rike fra den “mørke” middelalder til velferdsstatens moderne “slaraffenland”, tusen år senere. Her fortelles om boligforhold, klær, spedbarnsstell, kosthold, helse og hygiene, foreldre, søsken og andre omsorgspersoner, oppdragelse, familiesamvær, høytider, arbeidsliv og barnearbeid, skolegang, fritid og lek sommer og vinter, og opplevelser fra 1. og 2. verdenskrig.
De beste barndomsminnene er hevet over tid og sted. Hva et enkelt barn dypest inne besitter av ordløse tanker og følelser i egenskap av å være bare seg selv, får vi aldri vite. Vi må regne med en lang og usynlig historie av levd barndom som for alltid vil være ukjent. For de aller fleste som har fortalt om sin barndom fremstår den ikke som en lys eller mørk, glad eller trist livsperiode, men som en broket blanding av både gode og vonde opplevelser. Noen har selvfølgelig hatt det bedre enn andre, og priser seg lykkelig over alle solskinnsdagene i barndomsparadiset, og noen har hatt det mye verre og fortaper seg i mørke minner.

Sikkert er det at barn som så dagens lys i siste halvdel av 1900-tallet hadde langt bedre forutsetninger for å få en lykkelig barndom enn sine jevnaldrende i eldre tider. Gamle dagers fattigunger uten nåla i veggen er en saga blott, store og sultne barneflokker på ett rom og kjøkken er kun et grøss fra fortiden.