Besøket

I havet av spenningslitteratur som insisterer på å fokusere på den ytre spenningen, er Sæterbakkens bidrag til beskrivelsen av det ubehagelige nødvendig og foruroligende.

Stig Sæterbakken har med romanen Besøket klart kunststykket å lage en spennende intrige rundt dypt eksistensielle spørsmål, og man kan ikke annet enn å glede seg til neste utgivelse av denne forfatteren.

Intenst og konsentrert som i en novelle fører Stig Sæterbakken oss gjennom en mangetydig og svært interessant historie.

...så dynamisk og uhyggesvanger, ja, så suggestiv at man ikke klarer å legge boka fra seg før den er ferdig lest. En bragd, det er hva den er, skildret i så intense ord og vendinger at det er rent ut makeløst.

I kjernen av "Besøket" ligger en tematikk rundt barmhjertighetsdrap, som behandles på en nedtonet og varsom måte. Uten å forenkle ting setter Sæterbakken barmhjertighetsdrap i sammenheng med grunnleggende spørsmål rundt hva som gir oss vår menneskelighet, noe som gjør "Besøket" til en kompleks, velskrevet og tankevekkende roman, vel verdt å lese.

"Jeg tror ikke jeg har pustet så lite siden Haisommer."

Advokat Sigmund Winther synes tilfreds med en ikke altfor utfordrende karriere og en velordnet tilværelse sammen med sin kone, museumskonservatoren Cecilie. Men om kvelden på sin 42-årsdag blir han oppsøkt av en gammel klassekamerat: treogtyve år er da gått siden han og Gunnar Samuelsen sist så hverandre. Gunnar har med seg et kassettopptak fra gymnasdagene som han vil at vennen skal høre. På opptaket, som ble gjort under en debatt i en anarkistgruppe de begge var med i, hører Sigmund sin egen stemme for første gang. Opplevelsen blir et sjokk for ham og tvinger ham til å revurdere det selvbildet han har levd med, såvel som forholdet han har til menneskene rundt seg.

Vinner av Osloprisen for Årets beste roman.

Stig Sæterbakken (1966–2012), fra Lillehammer.
Han debuterte som forfatter bare 18 år gammel, med diktsamlingen Flytende paraplyer, mens han ennå var elev ved Lillehammer Gymnas. I 1991 utga Sæterbakken sin første roman, Incubus, etterfulgt av Det nye testamentet i 1993. Essaysamlingen året etter, Estetisk salighet, tjente som en oppsummering av fem års essayistisk virksomhet.
I 1997 vendte Sæterbakken tilbake som romanforfatter med Siamesisk, en bok som markerer et tydelig brudd i forfatterskapet. Romanen var en overraskelse for mange, med sin enkle rå stil. I 1998 kom Selvbeherskelse. Og i 1999 Sauermugg. De tre bøkene, S-trilogien, som de gjerne blir kalt, kom i en samlet utgave, sommeren 2000 og en ny og utvidet utgave i 2007. Siamesisk er oversatt til seks språk.
I februar 2001 kom Sæterbakkens andre essaysamling, Det onde øye ut. Som Estetisk salighet i 1994 representerer også denne boken en oppsummering og avslutning av en ny fase i forfatterskapet. Ikke minst kaster essayene lys over Sæterbakkens egen prosa, særlig romanene i S-trilogien.
2003 – 2007 utkom romanene Kapital, Besøket og Usynlige hender. I 2007 fikk Sæterbakken Kritikerprisen og Bokklubbenes Oversetterpris for sin oversettelse av Nikanor Teratologens Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen.
Sæterbakken var kunstnerisk leder for Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undsetdagene fra 2006 til oktober 2008, da han trakk seg fra stillingen som følge av kontroversene rundt invitasjonen av David Irving til festivalen i 2009.
April 2009 utga Flamme Forlag en boksingel av Sæterbakken, et essay med tittelen Ja. Nei. Ja. Ytterligere to singler er siden blitt publisert: Umuligheten av å leve (2010) og Det fryktinngydende (2011).
Essaysamling i mars 2010: Dirty Things.