Blå øger kan isje lyge

"Hans Sandes siste roman er en smart ungdomsgrøsser som sier mye om vår samtid. […] Språket er gjennomført og lettlest. Dialekten gir også hovedpersonen ekstra kjøtt på beinet, han virker rå og ekte. […] det er en sjeldenhet at noe så rått og brutalt, så sårt og vart, underholdende og vondt, er så vellykket balansert, i en roman for norsk ungdom."

Hans Sande

(f. 1946) Hans Sande er forfatter og psykiater, og bosatt i Sandvoll i Sunnhordland. Han har utgitt 37 bøker, både romaner, diktsamlinger og en rekke bøker for barn og ungdom. Han har også fått flere priser for sitt forfatterskap. Som bildekunstner har han illustrert flere av sine egne bøker.

Priser:

"Boka er utfordrande av di ho stiller i fokus korleis den moderne teknologien kan redusera menneskeverdet og mennesket til eit teknisk objekt [...] Dei som styrer og bestemmer i dette samfunnet er ålehovvene (ålehovuda). Korkje hovudpersonen eller me får møta desse, og slik sett minner dei om maktutøvarane i Kafka si bok Prosessen. Hovudpersonen er totalt underlagt anonyme maktutøvarar og avansert teknologi. Slik sett teiknar Sande eit håplaust framtidsscenario, samstundes rettar han ein knusande kritikk mot det moderne teknifiserte samfunnet. [...] Spenninga i boka ligg mellom anna i å avdekka den dystopiske ramma og den kritiske bodskapen i boka. Og unge lesarar – og eldre med – vil få ein nyttig ballast med seg vidare når dette er gjort: Større medvit om fylgjene av ei gjennomteknologisert verd som vi er i ferd med å gå inn i."

"det er noe Wes Anderson-aktig over deler av denne fargerike tristessen, vittig, fantasifullt og smådystert på samme tid."

Koffor har Moderen grønne øger som lyser i mørket? Dette har han lurt på fra han var fire år. No e han fjorten, og han vet svaret: Moderen e lagd av elastin, og det finnes isje andre levende mennesker på Jorden. Kver dag e en reprise, og begynner med at Faderen leser siste nytt om Isdalskvinnen i Bergens Tidende fra 4. april 1971. De som hersker på Jorden er Ålehovvene, men ka e meningen med å la han vokse opp i total isolasjon? Han ber om å få oppfylt ett eneste ønske, nemlig å få møte et annet menneske av kjøtt og blod, men "Forespørselen kan ikke behandles". Til slutt får han en 3D-gjenstand fra den gamle verden; en rusten Mora tollekniv. Kniven e et varsel om at han en gang skal få slippe ut av oppdrettsavdelingen. Men ka tid, og ka e det som venter der ute?

Blå øger kan isje lyge er ei vittig, tankevekkande og sår historie om ein einsam gutunge i ei verd som er øydelagt, og som kanskje kan reparerast. Men må alt bli verre før det kan bli betre?