Stian Hårstad er professor i nordisk språkvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han har tidligere arbeidet i grunnskolelærerutdanninga og har skrevet bøker og artikler om sosiolingvistiske, språkdidaktiske og språkhistoriske emner.
Rikke van Ommeren er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hun underviser og veileder studenter i grunnskolelærerutdanninga. Forskningsinteressene hennes er primært innenfor sosiokulturell lingvistikk og norskdidaktikk, med vekt på hvordan språklige ideologier kommer til uttrykk i skole og samfunn.
Brit Mæhlum er professor emeritus i nordisk språkvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hun har lang fartstid som underviser, veileder og lærebokforfatter, og forskningsinteressene hennes omfatter sosiolingvistiske, språkhistoriske og vitenskapsteoretiske emner.
Hvorfor slutter noen å bruke dialekten sin selv om Norge er kjent for å være et «dialektparadis»? Hvorfor blir «knoting» ofte oppfattet som negativt? Hvorfor vinner bokmål terreng i forhold til nynorsk når skriftformene er offisielt likestilte? Hvorfor blir noen stavemåter sett ned på selv om de har vært tillatt i mer enn hundre år?
Denne boka gir innsikt i en essensiell dimensjon ved språk, nemlig at språklige valg uttrykker sosiale og kulturelle posisjoner.
Med blikk for språkets ideologiske aspekter og sosiale funksjoner ser forfatterne på fenomener som standardisering, dialektnivellering, «knoting» og multietnolekt, språkbruk i digitale tekster og reklame, og forholdet mellom norsk og andre språk fra norsk språkhistorie, som samisk, dansk, tysk og engelsk.
Blikk for språk. Sosiokulturelle perspektiver på norsk språkvirkelighet er skrevet for studenter i norsk- og nordiskfaget, og passer på bachelor- og masternivå. Leserne blir kjent med sentrale begreper fra sosiokulturell lingvistikk og får innsikt i noen av språkvitenskapens grunnlagsspørsmål. Framstillingen er særlig aktuell for lærerstudenter som skal bidra til elevers danning i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.
Hvorfor slutter noen å bruke dialekten sin selv om Norge er kjent for å være et «dialektparadis»? Hvorfor blir «knoting» ofte oppfattet som negativt? Hvorfor vinner bokmål terreng i forhold til nynorsk når skriftformene er offisielt likestilte? Hvorfor blir noen stavemåter sett ned på selv om de har vært tillatt i mer enn hundre år?
Denne boka gir innsikt i en essensiell dimensjon ved språk, nemlig at språklige valg uttrykker sosiale og kulturelle posisjoner.
