«En av de mest spennende bøkene fra Sørlandet akkurat nå, må være Kjell-Olav Masdalens gigantverk «Bondesamfunn og bondeopposisjon på Agder». Lite ante jeg at det skulle være så fascinerende å lese mange hundre sider om agderbøndenes liv og virke i perioden 1480–1615. [...] bevares for et viktig verk den tidligere direktøren ved Aust-Agder museum og arkiv, KUBEN, har laget!!»
–Fedrelandsvennen
Bondesamfunn og bondeopposisjon på Agder | Cappelen Damm
«... på alle måter en stor bok. Volummessig er den stor og godslig, med drøyt fire hundre godt illustrerte sider i stort format, men også innholdsmessig er dette et ruvende arbeid. [...] Masdalens bok er et omfattende og kildenært arbeid. Men samtidig går han fortjenestefullt inn i større faglige diskusjoner om de tematikken han behandler, slik at perspektivet blir videre enn en snever regional undersøkelse. [...] Det er all grunn til å gratulere forfatteren med resultatet.»
–Historisk tidsskrift 2/2023
«Det er altså eit imponerande arbeid som ligg til grunn for denne boka, og det verkar som om forfattaren har gått gjennom om lag alt av relevant kjeldemateriale som eksisterer som kan fortelje oss noko om livet på Agder i det tidsrommet som blir oppgitt i tittelen på boka. [...] Dette bør vere ei bok av interesse for dei som er interessert i lokalhistorie i Agder, men også for dei som vil vite meir om bondesamfunnet i denne svært så interessante perioden i norsk historie.»
Kjell-Olav Masdalen (f. 1948) er pensjonist, tidligere direktør ved Aust-Agder museum og arkiv. Han har arbeidet med regionalhistoriske tema fra Agder, særlig fra middelalder og overgangen mellom seinmiddelalder og tidlig nytid. Siste bok er Bondesamfunn og bondeopposisjon på Agder ca. 1480–1615 (2021).
Det er en utbredt oppfatning at bøndene på Agder var spesielt stridbare i eldre tid. Agders historie i overgangen mellom middelalder og tidlig nytid er et slags terra incognita i norsk historieforskning, og disse oppfatningene har lenge stått uimotsagt.
I denne boken tegnes det opp et helt annet bilde av egden som pragmatisk og fleksibel i møte med øvrigheten, der de sporadiske konfliktene best forstås ut fra bondesamfunnets gamle selvstyreformer og bøndenes evne til å opptre samlet mot press utenfra. Etter hvert som Agder ble stadig sterkere innvevd i europeisk økonomi, ble også trykket fra øvrigheten mer merkbart. I denne sammenheng grep bøndene til en lang rekke motstandsformer, der direkte vold og opptøyer hører til unntakene.
Det er en utbredt oppfatning at bøndene på Agder var spesielt stridbare i eldre tid. Agders historie i overgangen mellom middelalder og tidlig nytid er et slags terra incognita i norsk historieforskning, og disse oppfatningene har lenge stått uimotsagt.
I denne boken tegnes det opp et helt annet bilde av egden som pragmatisk og fleksibel i møte med øvrigheten, der de sporadiske konfliktene best forstås ut fra bondesamfunnets gamle selvstyreformer og bøndenes evne til å opptre samlet mot press utenfra. Etter hvert som Agder ble stadig sterkere innvevd i europeisk økonomi, ble også trykket fra øvrigheten mer merkbart. I denne sammenheng grep bøndene til en lang rekke motstandsformer, der direkte vold og opptøyer hører til unntakene.
