"Jeg likte boka godt! Den er lettlest, og ikke så veldig lang. Det er ganske lite tekst på hver side. Noen sider består kun av fem-seks linjer. Til gjengjeld må man lese en del mellom linjene og kanskje selv avgjøre hva det er forfatteren egentlig prøver å formidle. Det at det er lite tekst på hver side mener jeg får fram tomheten som hovedpersonen føler. […] Forfatteren skriver med flyt, og på en måte som gjør at det ikke blir tungt og kjedelig å lese. […] Hovedpersonen i boka er en jente, men jeg vil si den likevel passer for både gutter og jenter, fra rundt 15 år og oppover. Selv om det er en ungdomsbok, mener jeg voksne godt kan lese den. […] Ser fram til å høre mer fra Sanne Mathiassen!"

Les mer

–Troms Folkeblad

"Handlingen, og ikke minst slutten, vil overraske deg. I begynnelsen fryktet jeg at dette fort kunne bli en «fjortisbok», men denne påstanden blir fort avfeid. Boken ikke opp bare kjærlighetssorg, men også ensomhet, frykt og sjalusi. Dette gir den tyngde. Jeg mener Mathiassen har gjort noe få forfattere klarer: Å skrive en bok som vil passe for både ungdommer og unge voksne. Anbefales!"

Les mer

–Aftenposten Si ;D

"Mathiassen skriver i en ertende økonomisk stil. Tekstene er korte, noen helt ned i to linjer, og kan ved første øyekast virke lette og luftige. Satt sammen til en hel fortelling blir leseropplevelsen en annen. De surrealistiske innslagene balanserer den triste realismen til en fin helhet, og gir fortellingen en vàr og egenartet stemning."

Les mer

–Adresseavisen

"Det er ingen kreativ storhet å skrive om sorg og lidelse – når man derimot begynner å bevege seg på begge sider av en «usynlig» skillelinje, hvor virkeligheten bare befinner seg på den ene siden, skapes undring og mulighet til tolkningsmodeller. Og det er akkurat denne dimensjonen Sanne Mathiassen beveger seg mot […] Selve oppsettet med korte, presise fortellingsmodeller oppfordrer også leseren til medengasjement og tid til refleksjoner.»

Les mer

–Gjengangeren

"Debutanten Sanne Mathiassen har skrive ein godt komponert roman, med absurde innslag i det elles svært så realistiske – om korleis det kan kjennast å misse nokon som har stått ein nær. […] Oppbygginga er svært stram, innhaldet er delt opp i korte stykke, med mykje bruk av litterære bilde. Det hjelpelause raseriet, den heftige aggresjonen og desperasjonen som fyller eg-personen, får forfattaren fram med få, men velvalde ord. […] Godt litterært handverk av ein debutant."

Les mer

–Fædrelandsvennen

"«Jeg vil ikke at pappa skal være en stor del av meg lenger. Jeg liker ikke at en stor del av meg ligger på bunnen av havet med vann i lungene», tenker den navnløse fortelleren, da moren sier de ikke må glemme faren som har forsvunnet på havet. Det er et av de mange vakre bildene i denne boka […] Det er en intensitet og nerve i denne boka, som vel er mer prosalyrikk enn roman. Den består av korte stykker, bilder og episoder. […] Denne type bøker kan ofte voksne like bedre enn ungdom – som i stor grad krever story og action (i likhet med de fleste lesere, forresten). Men Mathiassen har fått til en flyt – for så vidt også en viss surrealistisk action – som gjør den både fengende, lettlest og paradoksalt nok humoristisk."

Les mer

–Dagbladet

"Dagene før mai er nemlig god nok til at man gjerne allerede nå kan begynne å glede seg til forfatterens neste forsøk."

Les mer

–Barnebokkritikk.no

"Dette er en sterk debutroman. Den er språklig presis, insisterende og preget av korte setninger. Det er mye plass på sidene til å leve seg inn i ungjentas situasjon. Romanen anbefales. Det skal bli spennende å følge Sanne Mathiassen."

Les mer

–Nordlys