Professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet. Hun har juridisk doktorgrad innen barnevernrett. Bendiksen har publisert bøker og artikler om barnerettslige spørsmål, og har i mange år arbeidet med undervisning og forskning innen det barnerettslige feltet.
Jørn Øyrehagen Sunde er professor ved Institutt for offentleg rett, Universitetet i Oslo. Han har redigert 13 bøker, samforfatta Proactive and Powerful i 2020, og publisert Speculum legal i 2005, Den juridiske komedien i 2007, Dømmer i sidste Instans – Høgsteretts historie 1965–2015 i 2015, 1000 år med norsk rettshistorie og Kongen, lova og landet i 2023. I 2023 fekk Sunde Sarton-medaljen ved Universitetet i Gent for framifrå juridisk forsking.
Barneombud siden juni 2012, i åremålsstilling frem til 2018. Hun er utdannet lege og er godkjent spesialist i barnesykdommer. Hun har også en MBA i økonomisk styring og ledelse fra Norges Handelshøyskole. Anne Lindboe har tidligere jobbet som overlege ved Statens Barnehus i Oslo og som forsker ved Folkehelseinstituttet.
Utdannet sosionom og har realkompetanse som lektor i sosialt arbeid. Han er bystyrerepresentant (V) i Oslo. Dørum er tidligere justisminister, samferdselsminister, stortingsrepresentant og leder i Venstre. Han har også arbeidet som sosialfaglig konsulent og seksjonssjef i Kirkens Bymisjon, 1986–1996.
Prosjektleder for Litteraturhuset i Trondheim og leder i Sosialliberalt verksted. Han er også doktorgradsstudent i filosofi ved NTNU, medlem av Trondheim bystyre og leder i Sør-Trøndelag Venstre. Åm er utdannet cand.mag. (MA) i idéhistorie og fransk fra Aarhus Universitet med studier i filosofi og fransk i Trondheim, Caen, Paris og Berlin.
Kirsten Sandberg er professor og instituttleder ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Hun har vært studiedekan og konstituert høyesterettsdommer. Sandberg har i mange år holdt kurs og forelesninger i forvaltningsrett ved fakultetet. Hennes forskning ligger i det vesentlige innenfor barnerett, med særlig vekt på barnevernretten og forskjellige temaer innen barns rettigheter. Hun var medlem av FNs barnekomité 2011–2019, to av årene som komiteens leder.
Geir Kjell Andersland var fylkesnemndsleder siden 2009. Han fikk advokatbevilling i 1982, har vært statssekretær i Sosialdepartementet 1989–1990 og leder i Hordaland Venstre. Han har tidligere arbeidet som regiondirektør i Bufetat, adm. direktør ved Haukeland universitetssykehus og adm. direktør ved Norges Handelshøyskole. Andersland er medlem av utvalget som skal utrede opprettelse av nye særdomstoler for barne- og familiesaker mm.
Professor i rettsvitenskap siden 1997, Institutt for offentlig rett (IOR), Universitetet i Oslo. Han er redaktør for Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål (FAB). Utdannet cand.med. i 1972 og cand.jur. i 1988. Ble dr.juris i 1996. Syse har tidligere arbeidet i legestillinger i Finnmark fra 1972–1988. Han har vært leder for Likestillings- og diskrimineringsnemnda 2006–2009 og instituttleder for IOR 2010–2013.
Advokat og spesialist i barns rettigheter. Hun har en «Advanced Master in Children’s Rights» og er daglig leder i Stiftelsen Barnas Rettigheter. Hun har skrevet boken Barneadvokaten og publisert artikler om barns rettigheter. Totland har tidligere arbeidet som juridisk konsulent og saksbehandler i barnevernet.
Professor og dekan ved Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet og leder av Barnevernlovutvalget. Hun har publisert bøker og artikler innen det barnerettslige feltet og har arbeidet med barnerett i en årrekke gjennom forskning og undervisning. Haugli har tidligere arbeidet hos Fylkesmannen i Troms og vært konstituert lagdommer i Hålogaland lagmannsrett. Ledet Likestillings- og diskrimineringsnemnda i fire år.
Seniorrådgiver ved Høgskolen i Gjøvik. Han er lærerutdannet, men har i årevis arbeidet i avisbransjen. Han er sjefredaktør i Oppland Arbeiderblad 1994–2012 og har også vært redaktør i flere andre aviser, som Hamar Dagblad/Østlendingen og Hamar Arbeiderblad. Jenssen har også vært aktiv i pressens organisasjoner og han var medlem av Norsk redaktørforenings hovedstyre i ti år.
Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus siden 2008. Hun ble dr.juris i 2007 ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Hun er leder i Juristforbundets forvaltningspolitiske utvalg og redaksjonsmedlem i det nordiske tidsskriftet Retfærd. Stang har mange års erfaring fra forskning, undervisning og formidling innen barnerett, barnevern og menneskerettigheter.
"Boken gir samlet sett et bredt og godt bilde av Castbergs liv og virke. Den gir også en inngående innføring i spørsmålene rundt barns rettigheter både historisk og i nåtid. Artiklene har varierende akademiske ambisjoner og presisjonsnivå, men til sammen gir de en god helhet. Det er en god miks av juss og politikk – akkurat som Castberg selv. Boken kan anbefales, og jeg er også ganske sikker på at Johan Castberg ville ha likt den.
–Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål nr. 1.2016
De Castbergske barnelover var både en viktig sosialpolitisk reform og et rettslig nybrottsarbeid, som sikret likestilling mellom barn født i og utenfor ekteskap. Den familierettslige delen var svært kontroversiell og splittet både Stortinget og samfunnet utenfor.
Det ble ført en uforsonlig debatt om moral, om ekteskapet som samfunnets bærende fundament og om likestilling mellom mann og kvinne. Med Johan Castbergs ubøyelige politiske gjennomslagskraft og med Katti Anker Møller som uvurderlig støttespiller i samfunnsdebatten, ble den mangeårige kampen for barnelovene kronet med seier 10. april 1915. Norge ble et foregangsland på det barnerettslige feltet.
Bidragsytere: Geir Kjell Andersland (red.), Lena R.L. Bendiksen, Odd Einar Dørum, Trude Haugli, Jens Olai Jenssen, Anne Lindboe, Kirsten Sandberg, Elisabeth Gording Stang, Jørn Øyrehagen Sunde, Aslak Syse, Thea W. Totland og Trond Åm,
De Castbergske barnelover var både en viktig sosialpolitisk reform og et rettslig nybrottsarbeid, som sikret likestilling mellom barn født i og utenfor ekteskap. Den familierettslige delen var svært kontroversiell og splittet både Stortinget og samfunnet utenfor.
Det ble ført en uforsonlig debatt om moral, om ekteskapet som samfunnets bærende fundament og om likestilling mellom mann og kvinne. Med Johan Castbergs ubøyelige politiske gjennomslagskraft og med Katti Anker Møller som uvurderlig støttespiller i samfunnsdebatten, ble den mangeårige kampen for barnelovene kronet med seier 10. april 1915. Norge ble et foregangsland på det barnerettslige feltet.
Bidragsytere: Geir Kjell Andersland (red.), Lena R.L. Bendiksen, Odd Einar Dørum, Trude Haugli, Jens Olai Jenssen, Anne Lindboe, Kirsten Sandberg, Elisabeth Gording Stang, Jørn Øyrehagen Sunde, Aslak Syse, Thea W. Totland og Trond Åm,
Ved kjøp av digitale produkter gjelder ikke angrerett. Lydbøkene og e-bøkene lagres på Min side under Digitale produkter, hvor man enkelt kan laste dem ned.
