De udødelige dverge

"For første gang i sitt liv stod Jonas Fjeld aldeles lamslått og rådvill. Han befant seg i en stivnet og død verden. Tilsynelatende var så godt som alt utslukket omkring ham. Og dog lå der øyne og lurte overalt. Nu stod han der alene på lavaplatået som engang Raymond St. Clair. Hans trofaste venn og ledsager var så å si forsvunnet like bak hans rygg..."

Øvre Richter Frich (1872-1945) var i sin tid en kjent journalist og Norges mestselgende forfatter, med et samlet salg på over to millioner bøker. I etterkrigstiden har Richter Frich blitt kritisert av bl.a. professor Willy Dahl i 1975 som «den norske triviallitteraturens mest erklærte rasist og voldsromantiker; han er antikommunist av det mest vulgære, hetsende slag, og det er klare fascistiske trekk i alt han har skrevet». Christopher Hals Gylseth gir et annet bilde i sin biografi fra 1997: Visst var Øvre Richter Frich rasist, men de rasistiske synspunkter som kom til uttrykk i hans romaner var alminnelig aksepterte oppfatninger i mellomkrigstidens Norge og Europa. Ikke bare blant fascister og nazister, men også i de brede lag i folket, blant moderate politikere, jurister og akademikere. Men han omtalte heller aldri fascismen eller nazismen med annet enn forakt.