Den blinde guden

Komplett kriminelt

«Det lite annet å gjøre enn å gratulere med et flott gjennomført stykke arbeid […] Suveren spenning og intelligent intrige.»

Chris Tvedt

Chris Tvedt (f. 1954) er født i Bergen. Han er forfatter, advokat og har i tillegg til jus studert litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. De senere årene har han vært forfatter på heltid.

Tvedt debuterte i 2005 med kriminalromanen Rimelig tvil. Han har senere skrevet flere bøker med advokathelten Mikael Brenne som gjennomgangsfigur. I 2010 fikk han Rivertonprisen for Dødens sirkel.I 2012 utga han Av jord er du kommet, med kriposetterforsker Edvard Matre i hovedrollen, og i 2013 kom Den blinde guden, som han har skrevet sammen med sin kone, Elisabeth Gulbrandsen. VGs Sindre Hovdenakk ga denne boken terningkast 6 og skrev blant annet følgende i sin panegyriske anmeldelse: «...et flott gjennomført stykke arbeid [...] Kort sagt: God fornøyelse!.» Den tredje boken om Matre, Djevelens barn, kom høsten 2014. Tvedt har også skrevet bøker for ungdom.
Oversikt over utgivelsene i Mikael Brenne-serien ser du her.
Oversikt over utgivelsene i Edvard Matre-serien ser du her.

Elisabeth Gulbrandsen

Elisabeth Gulbrandsen (f. 1955) er født og bosatt i Bergen. Hun er opprinnelig gullsmed, men har utdannet seg til jurist og har bl.a. jobbet for Hordaland Fylkeskommune og for Rafto-stiftelsen med fokus på menneskerettigheter.

Hun debuterte i 2013 Den blinde guden, som hun skrev sammen med sin mann, Chris Tvedt. VGs Sindre Hovdenakk ga denne boken terningkast 6 og skrev blant annet følgende i sin panegyriske anmeldelse: «...et flott gjennomført stykke arbeid [...] Kort sagt: God fornøyelse!.»

Førstebetjent Edvard Matre ved Kripos har fått to drapssaker i fanget. Problemet er at han ikke etterforsker noen av dem.

Den ene fordi han ikke får lov.
Den andre fordi han ikke vil.

Et usedvanlig brutalt ran i Bergen ender med drap. Edvard Matre og hans team blir satt på saken. Sporene peker mot en gruppe voldelige høyreekstremister, men til Edvards store frustrasjon får han beskjed av PST om å holde fingrene av fatet.
Samtidig må han slite med en gryende mistanke om at en av hans egne folk kan ha liv på samvittigheten.

Helt på randen

«Chris Tvedt og Elisabeth Guldbrandsen skriver til tider filmatisk godt, den hjerteskjærende åpningsscenen og påfølgende videoskildringen av ranet treffer leseren i magen.»

Slurvete språk

«"Den blinde guden" er en spennende og etter hva jeg kan bedømme, realistisk fortelling fra den røffeste delen av norsk forbryterverden, med ran, grov vold, kynisme og utro tjenere.»

Frodig oppfølger

«Thrillerpreget krim med mange spenningstråder som nøstes elegant inn.»

Uventet og tettpakket

«Det er en historie som etter hvert tar seg voldsomt opp. Gjennom 92 kjappe kapitler drives spenningen fremover på mange plan samtidig. Godt turnert, fiffig funnet på og definitivt ingen happy end. Spørsmålet er bare når dette blir TV-serie.»

Chris Tvedt skriver realistisk om jakten på brutal ransliga

«"Den blinde guden" er Chris Tvedts andre bok om Kriposførstebetjent Edvard Matre. Den første var god, og denne er ikke noe dårligere.»

Forbrytelse og soning

«Selv om åpningskapitlet i «Den blinde gudinnen» ikke bare er i norsk toppklasse, men ville utmerket seg i en eventuell Champions League innenfor krimsjangeren, er det ikke der man bør begynne. […] Selv om dette ikke er noen whodunnit - vi vet ganske raskt hvem de skyldige er - klarer forfatterparet likevel å holde spenningen til nesten siste side. Mangelen på krimgåte blir kompensert av sterke thriller-element. Noen av sidehistoriene blir riktignok for svake for dem som ikke har lest første bok i serien, men hovedlinjene er sterke, og godt fortalt.»

Ranere og ekstremister

«"Den blinde guden" er en av de mer troverdige fortellingene som er presentert i krimhøsten så langt. Det gjør den ikke mindre spennende enn jakten på alle de andres seriemordere, snarere tvert imot.»

Tvedt innfrir på nytt

«Kampen om å innta pallen i norsk kriminallitteratur tilspisser seg. Stadig flere melder seg på i den konkurransen, og Tvedt/Gulbrandsen er absolutt blant dem. De innfrir og vel så det, med "Den blinde guden".»