Den endelige historien

En ung kvinne i leopardskinnsbukser går rundt i en norsk by og tenker på erfaringene fra et hospits i Amsterdam. På belgieren som var fratatt sin manndom og som hadde valgt Amsterdam for hele tiden å minne seg selv på hva som hadde hendt ham. En natt ber han henne inn til seg, for at hun, mot betaling, skal dele hans fornedrelse. Som en rocka 1990-tallsutgave av Scheherazade i 'Tusen og en natt' gir hun ham historiene sine.

'Den endelige historien er en roman med undertekst. Den har et alvor og en dybde, den har en befriende antiborgelig tone - og ikke minst har den en språkbevissthet som er sjelden i starten av et forfatterskap.' ( Fra juryens innstilling)

Selma Lønning Aarø

Selma Lønning Aarø (f. 1972) kommer fra Stord, men bor nå på Kråkerøy ved Fredrikstad. Hun har utgitt en rekke bøker i ulike sjangere, og har skrevet for både voksne og barn. Sammen med forfatter Nils-Øivind Haagensen har hun redigert tre årganger av Cappelens debutantantologi Signaler. Og i en årrekke har hun vært spaltist i Dagbladet og Klassekampen. Hun er kjent for sin selvironiske og humoristiske stil.

Selma Lønning Aarø debuterte i allerede i 1995 med Den endelige historien, som var vinner av Cappelens konkurranse for beste debutroman. Vill ni åka mera?(2003) har blitt betegnet som hennes litterære gjennombrudd. Romanen ble også nominert til Brageprisen. I 2016 kom den kritikerroste dokumentarromanenHennes løgnaktige ytre, en tragisk, intens og ukjent historie om å være kvinne og kunstner, som vekker Anna Munchs glemte forfatterskap til live. Romanen involverer også den berømte forfatteren Knut Hamsun.