Pepetela (Artur Carlos Maurício Pestana dos Santos) er født 1941 i Angola. Han hadde en ledende rolle geriljaens kamp mot Portugals koloniherredømme og satt i den første regjeringen etter uavhengigheten. Han bor i dag i Luanda hvor han underviser i sosiologi ved universitetet.
Pepetela har skrevet skuespill og flere romaner, og er en av sitt lands fremste forfattere. Han har mottatt høythengende priser, og bøkene hans er oversatt til flere språk. Et gjennomgående tema i hans arbeid er at tidligere kulturers kraft og storhet fortsatt lever videre i dagens Angola.
Den gamle Ulume, herjet av krig og omveltninger, vil ha en ny hustru. I lyset fra en granateksplosjon har han sett den unge Munakazi og fått visshet for at det må bli henne. Det blir innledningen til en ydmykende nedstigning. Ulumes to sønner har lenge vært soldater og har slått seg til i storbyen, dit Munakazi også lengter. Hun rømmer, i opprør mot de gamle normene, og med alle sine hemmeligheter bevart. Hun ydmykes også, og kommer tilbake i elendig forfatning. Over denne vemodige og dramatiske historien dirrer et lys av medmenneskelighet og forsiktig håp. Angola gjennomlevde tyve år med krig mot kolonimakten og indre stridigheter. For Ulume og de andre menneskene i landsbyen er redselen blitt en del av livet, uten at “de nye tidene” har kunnet gi dem noen forklaring på hva forandringene skulle innebære for nettopp dem.
I 1997 mottok Pepetela Prémio Camoes, den portugisisktalende verdens mest høythengende litterære pris.
Den gamle Ulume, herjet av krig og omveltninger, vil ha en ny hustru. I lyset fra en granateksplosjon har han sett den unge Munakazi og fått visshet for at det må bli henne. Det blir innledningen til en ydmykende nedstigning. Ulumes to sønner har lenge vært soldater og har slått seg til i storbyen, dit Munakazi også lengter. Hun rømmer, i opprør mot de gamle normene, og med alle sine hemmeligheter bevart. Hun ydmykes også, og kommer tilbake i elendig forfatning. Over denne vemodige og dramatiske historien dirrer et lys av medmenneskelighet og forsiktig håp. Angola gjennomlevde tyve år med krig mot kolonimakten og indre stridigheter. For Ulume og de andre menneskene i landsbyen er redselen blitt en del av livet, uten at “de nye tidene” har kunnet gi dem noen forklaring på hva forandringene skulle innebære for nettopp dem.
I 1997 mottok Pepetela Prémio Camoes, den portugisisktalende verdens mest høythengende litterære pris.
