”Når man spørger folk om, hvad deres bedste lærer betød for dem, så skal man lægge mærke til, at der kommer et smil på deres læber, som om de mindedes en gammel kæreste,” skriver den danske presten og forfatteren Johannes Møllehave.
Men hva er en god lærer?
Etter mer enn 30 år i skolen har Inge Eidsvåg samlet noen av sine tanker om hva læreryrket handler om – og forutsetningene for å kunne utøve det på en god måte. Han skriver om læreryrket gjennom tidene, om store lærere som Konfucius, Sokrates og Jesus - og han skriver om lærere han selv har møtt.
Eidsvåg bruker egne erfaringer fra sine mange år i skolen, han refererer til moderne forskning – og han øser av skjønnlitteraturens kilder. For alle diktere har en gang vært elever, noen har også virket som lærere (bl.a. Hamsun, Duun, Haalke, Bjørneboe). Når de skriver om skolen, bruker de et annet språk enn fagpedagogen og forskeren. På noen områder lodder de dypere.
Inge Eidsvåg belyser og drøfter også kontroversielle skolespørsmål, noe som vil kunne stimulere til refleksjon og samtaler hos lærere og foreldre.
Men først og fremt er dette en kjærlighetserklæring til et yrke forfatteren er fascinert av – og usigelig glad i.
INGE EIDSVÅG (1947) er cand.phil. med historie hovedfag. Han har vært lærer i grunnskolen, ved Ringve gymnas og ved Nansenskolen på Lillehammer. Der var han også rektor i perioden 1986-98. For tiden er han forfatter og lektor ved samme institusjon.
Inge Eidsvåg er en flittig bidragsyter til bøker, tidsskrifter, aviser og NRK. Han har redigert seks essaysamlinger (Universitetsforlaget) og har selv skrevet en rekke bøker, bl. a Læreren. Betraktninger om Kjærlighetens gjerninger (2000), Når livet kaster skygger (2002), Forunderlige øyeblikk (2003) og Menneske først! (2004).
Les utdrag fra boken [pdf]
