Denne boka er tilgjengelig i en gratis open access-utgave på noasp.no.
Dagens forskningsbibliotek lever ikke opp til stereotypien av støvete, stille rom med hysjende bibliotekarer. Snarere er bibliotekene ofte i forkant av den teknologiske utviklingen. Tenkningen om deres samfunnsoppdrag endres, og bibliotekene åpner for nye aktiviteter og oppgaver. Økt åpenhet kan stå som en fellesnevner for disse endringene. Samtidig hefter det en dobbelthet ved honnørordet «åpenhet», en dobbelthet som er en grunntone i denne boka.
De ni kapitlene utforsker endringene i forskningsbibliotekene fra forskjellige faglige og metodiske ståsteder. Vi får lese om dilemmaene digitalisering av tidsskrift og bøker bringer med seg, Nasjonalbibliotekets legitimeringsarbeid, minoritetskilders problematiske plass i nasjonale samlinger, nye innretninger som skrivesentre i forskningsbibliotek, tverrfaglighet i bibliotekundervisningen, universitetsbibliotek som fysisk sted, den disiplinerende atmosfæren bibliotekbrukerne søker og om biblioteket som arena for trøst og støtte.
Det åpne bibliotek vil være en viktig ressurs for alle som er interessert i de mange endringene som pågår i forskningsbibliotekene, og hvordan disse påvirker og påvirkes av større endringer i universitets- og høgskolesektoren og kultur- og kunnskapspolitikken.
Denne boka er tilgjengelig i en gratis open access-utgave på noasp.no.
Dagens forskningsbibliotek lever ikke opp til stereotypien av støvete, stille rom med hysjende bibliotekarer. Snarere er bibliotekene ofte i forkant av den teknologiske utviklingen. Tenkningen om deres samfunnsoppdrag endres, og bibliotekene åpner for nye aktiviteter og oppgaver. Økt åpenhet kan stå som en fellesnevner for disse endringene. Samtidig hefter det en dobbelthet ved honnørordet «åpenhet», en dobbelthet som er en grunntone i denne boka.
279,-
Produseres på bestilling. Sendes fra oss i løpet av 1–2 uker.
Håkon Larsen er professor ved Høgskolen i Innlandet. Han har gitt ut boka Den nye kultursosiologien (2013) og publisert en rekke artikler om kultursosiologiske temaer. I 2011 disputerte han over avhandlingen Legitimering av allmennkringkasting i Norge og Sverige i 2011. Larsen har tidligere hatt et forskningsopphold ved Center for Cultural Sociology ved Yale University.
Astrid Anderson er førstebibliotekar og fagreferent ved Universitetsbiblioteket i Oslo. Hun har en doktorgrad i sosialantropologi fra UiO og var postdoktor ved Kulturhistorisk museum fra 2003 til 2005. Anderson har gjort langvarige feltarbeid på øya Wogeo i Papua Ny-Guinea og har tidligere skrevet om temaer som slektskap, adopsjon, sted og kropp derfra. Interessen for sted har hun tatt med seg til biblioteket og forskningsprosjektet “Åpne bibliotek” hvor hun ser på hvordan studenter ved UiO tar i bruk og erfarer universitetsbiblioteket som fysisk sted.
Ingerid S. Straume er ansatt som leder av Akademisk skrivesenter ved Universitetsbiblioteket, Universitetet i Oslo (UiO). Hun har en doktorgrad i pedagogisk filosofi fra UiO fra 2010, og har vært forfatter og redaktør for en rekke publikasjoner innenfor temaer som samfunnsteori, miljøpolitikk, politisk filosofi og danningsteori. Siste bok: En menneskeskapt virkelighet: klimaendring, sosiale forestillinger og pedagogisk filosofi.
Cicilie Fagerlid er førstelektor ved Sosialantropologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Fra høsten 2017 går hun over i en stilling som postdoktor ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har forsket både på folkebibliotek og forskningsbibliotek. I tillegg har hun skrevet doktoravhandling om et mangfoldig miljø av performance-poeter i Paris og hovedoppgave om britiske sørasiater i London.
