Det radioaktige

Nils-Øivind Haagensen

Nils-Øivind Haagensen er født 29. juli 1971 i Ålesund og bor i Oslo. Han har hovedfag i litteraturvitenskap, har arbeidet som journalist og er i dag forlagssjef i Flamme forlag. Haagensen debuterte med diktsamlingen Hender og hukommelse i 1998. I 2001 debuterte han som romanforfatter med Det radioaktige. Samlingene 23 dikt om kvinner og menn og en desperat forklaring (2002), Enkelte dikt (2003) og Nils-Øivind Haagensen skriver (2005) ble i 2005 utgitt i dikttrilogien Adressebøkene.
Siden har det kommet flere romaner og en rekke diktsamlinger, bl.a. Haruki og jeg (2010). Haagensen er nominert til Nordisk råds litteraturpris og ble tildelt SULT-prisen i 2004. I forbindelse med sistnevnte skrev juryen følgende: «Han utvikler seg i retning av å utforske randsonen for hva vi kaller lyrikk ved å veksle mellom poetiske og fortellende partier, hele tiden i et muntlig språk som tøyer våre oppfatninger av hva et dikt er. [...] Åpenheten for den verden det egne jeget er en del av, gir Nils-Øivind Haagensens dikt en påtagelig sympatisk, åpen, lite selvsentrert, ja rent ut demokratisk holdning.»
I 2017 kom boka Kanskje det hjelper, som samler alle diktsamlingene Haagensen ga ut i perioden 1998-2010, samt en hel del ekstrastoff. Boka er supplert med et forord av Johan Harstad og et langt intervju med forfatteren selv.

Med sin første roman fremstår Nils-Øivind Haagensen som en original og dristig forfatter som utforsker en måte å kommunisere på, en måte å tenke på, som for noen vil virke eksepsjonell, for andre høyst gjenkjennelig.

Kjære Else,
Jeg har tenkt lenge på dette. Kanskje hele tiden vi har vært sammen. Og når jeg nå skriver dette, er det ikke for å forklare hvorfor jeg må gjøre det jeg regner med du har skjønt at jeg har gjort, ingen forklaring altså, fordi jeg kan ikke forklare, mine anstrengelser ville ført ingensteds hen, men for å si det eneste jeg kan si: unnskyld. Unnskyld, Else! Unnskyld, Per! Unnskyld, Lisa! Unnskyld, unnskyld, unnskyld.

For over tyve år siden bestemte Stickan Persson seg for å vandre stille ut av sitt eget liv. Siden har han fortsatt i den retningen føttene hans forteller ham at han skal gå. Samtidig er en annen mann på leting etter forklaringen på Stickans forsvinning: Hva kan det være igjen i et forlatt liv som peker mot den som forlot det.

Datteren Lisa Persson tar med seg filmkameraet sitt overalt: På T-banen, på kafé, på sykehus. Gjennom filmingen og i stadig utforskende samtaler med menneskene rundt seg forsøker Lisa å finne den ene betydningsfulle detaljen i en konstant strøm av inntrykk: “Jeg tenkte jeg skulle prøve å fange alt som er rundt meg, absolutt alt, på film, på kassett, på papiret, innenfor en viss tidsperiode, en uke eller en måned. Tanken var at jeg på denne måten kom til å fange noe essensielt. For hvis det bare er fisk i havet, ikke sant, hvis det er en detalj som styrer livet ditt, du bare vet ikke hvilken”.

Det radioaktige er en roman om minner, og om mennesker som strever med å fange en følelse, en detalj, et tilknytningspunkt som stadig glipper unna. Samtidig utgjør boken i sin veksling mellom assosiasjonsrike minnebilder og utprøvende dialoger en både følsom og skarpsindig observasjon av hvordan vi fremstiller våre liv for oss selv og for hverandre.

Nils-Øivind Haagensen er født i 1971. Han har tidligere utgitt to diktsamlinger, og er sammen med Selma Lønning Aarø redaktør for Signaler, Cappelens årlige litterære revy. Det radioaktige er hans første roman.

Les første kapittel (PDF)