Kategori: Romaner, Norsk skjønnlitteratur for voksne, Romaner
Anmeldelser
«Rannveig Fern Leite Molven har en makeløs språklig intensitet»
«´Duelyktene´ handler om følelsen av at alt rakner, løgnene om trygghet vi forteller for å holde ut. Forsøkene på å ha kontroll mens vi padler som besatte, holder på selv om vi kanskje vil gi slipp. Det er selve livsgnisten, den vi har til felles med alt levende, som Molven beskriver – med en språklig intensitet få norske forfattere kan måle seg med.»
Rannveig Leite Molven er født i 1974 i Bergen. Hun har studert ved Skrivekunstakademiet i Hordaland og har en mastergrad i litteraturvitenskap. Hun har skrevet og utgitt fem romaner: Debuten Ordet for hva jeg er nå finnes ikke utkom i 2012. I 2015 kom romanen Der skyene begynner, i 2018 Alt som venter, i 2020 Duelyktene, og i 2021 De vakredagene. Våren 2023 utkom Rannveig Fern Leite Molvens første novellesamling, Vannvokteren.
Duelyktene er en roman om sorg og minner, om kjærlighet og vennskap, om hvordan mennesker snakker sammen, og om hva død og tap betyr. Hvem er man, mange år etter et stort tap? Og hvordan påvirker altomfattende sorg forholdet til andre mennesker? I en by i Øst-Europa møter Astrid hjemløse Mark, som hun finner et fellesskap med. I en sanselig og poetisk prosa gis et innblikk i forhistorien hennes.
Duelyktene er en roman om sorg og minner, om kjærlighet og vennskap, om hvordan mennesker snakker sammen, og om hva død og tap betyr. Hvem er man, mange år etter et stort tap? Og hvordan påvirker altomfattende sorg forholdet til andre mennesker? I en by i Øst-Europa møter Astrid hjemløse Mark, som hun finner et fellesskap med. I en sanselig og poetisk prosa gis et innblikk i forhistorien hennes.
«Som lesar kjenner ein seg klokare etter enda lesing, fordi den vesle boka på 128 sider syner eit stort spekter av det som kan hende eit menneske. Språket er undersøkande og kjenslenært, og då meiner eg ikkje sentimentalt, og med bilde vi har bruk for, fordi dei er overraskande gjenkjennelege.»
«Eg er forundra og glad og klokare etter å ha lese denne romanen, og som kritikar er eg litt sett ut, fordi eg må gå omvegar for å skildre kvalitetane i han. Eg kan berre sette dykk på sporet. Det er litt som om eg blei spurd: ´Kvifor var romanen så god?´, og eg svarte: ´You had to be there´.»
