Eg er mamma. Eg skal vere god

"Kollbotns belysning er mangesidig og kaller fram sympati for flere parter. På godt skrevet måte problematiserer hun et komplisert og sørgelig tema få kommer uberørt fra."

Kjersti Kollbotn

Kjersti Kollbotn (f. 1959) er frå Nordfjord og bur i Tromsø. Ho debuterte med romanen Eg er mamma. Eg skal vere god i 2009. For den fekk ho Blixprisen, og i 2015 fekk ho Tanums kvinnestipend.

I år er ho ute med romanen Disder vi treffer igjen dottera fråEg er mamma. Eg skal være god.

"Kjersti Kollbotn skriv godt. Språket er visuelt og presist, slik at vi lett ser for oss alle episodane som speler seg ut. Handlinga er lagt til dagens Tromsø, og miljøskildringa er så konkrete at vi kan følgje personane rundt i byen. Boka er viktig fordi den på ein truverdig måte gir innsyn i privatsfæren og oppvekstvilkår til barn - som vi helst ikkje vil sjå."

"Debutanten Kjersti Kollbotn har med Eg er mamma. Eg skal vere god. skrevet en bok som vanskelig slipper taket i leseren.Gjennom språkbevisste appeller til medfølelse og medfortvilelse skapes et insisterende driv som ikke på noe punkt tillater en å forbli likegyldig (...) I sin debutroman retter Kjersti Kollbotn et ubehagelig søkelys på den likestillingen vi alle tar for gitt og som en selvfølge. Hvor drevent dette gjøres, vises ikke minst i flere lekre litterære grep"

"Kollbotn turnerer stødig mellom skildringer fra arbeidsliv, familiehverdag og seksuelle eskapader. Samtidig skapes det nok sympati med hovedpersonen til at når Tove viser riktig gruvekkende kaninkokertendenser, ser man allikevel handlingen fra hennes side."

"Nettopp den saklige tonen, de korte og ryddige setningene og evnen til å se seg selv utenfra gir kraft til en fortelling som både er hjerteskjærende realistisk og kunstnerisk forløst."

"Sterke saker om kvinne på randen."

Ungane er urolege, dei vil begynne på brusen, og eg seier at det er greitt. Eg hjelper dei med skrukorkane og puttar sugerør i flaskene. Flaskene er altfor store.
– Kvifor er du så sint? spør guten med det stride håret.
– Sint? seier eg. – Eg er vel ikkje sint. Det er ingen som er sinte her.
– Du er sint, så det så. Eg vil ha kake, seier han.

Tove Vik er ei mamma det kokar i. Det er ein farleg miks for barna hennar. Nådelaus, usentimental og rystande om ei kvinne stengt inne i morsrolla, ei medrivande berg-og dalbane som går rett i hjarte på lesaraen.