Ikke noe sted i verden finnes det flere brunbjørner enn i det forlokkende villmarkslandet Alaska. Ikke noe sted er tettheten av brunbjørner høyere enn i Katmai og på øyene Kodiak og Admiralty. Her er det tusenvis av tunge rovdyrlabber som lager stiene i den tette underskogen, ikke menneskeføtter. Etter å ha opplevd 46 bjørnemøter underveis på den 3000 kilometer og ti måneder lange kryssinga av Alaska i 1995, var Lars Monsens villmarkshjerte tapt for alltid. Han måtte tilbake til dette enorme ødemarksområdet, mer enn fire ganger større enn Norge, der ville dyr fremdeles ferdes fritt i stort antall. Allerede i 1997 var han klar for flere møter med alaskabjørnen. Er det mulig å padle eller gå til fots gjennom disse tre ytterst utilgjengelige områdene? Svette med sekk på ryggen, fyre leirbål og svinge fiskestanga, kort sagt leve ut villmarkslivet midt i tjukkeste bjørneland - uten uhell og dramatikk?
Ikke noe sted i verden finnes det flere brunbjørner enn i det forlokkende villmarkslandet Alaska. Ikke noe sted er tettheten av brunbjørner høyere enn i Katmai og på øyene Kodiak og Admiralty. Her er det tusenvis av tunge rovdyrlabber som lager stiene i den tette underskogen, ikke menneskeføtter. Etter å ha opplevd 46 bjørnemøter underveis på den 3000 kilometer og ti måneder lange kryssinga av Alaska i 1995, var Lars Monsens villmarkshjerte tapt for alltid. Han måtte tilbake til dette enorme ødemarksområdet, mer enn fire ganger større enn Norge, der ville dyr fremdeles ferdes fritt i stort antall. Allerede i 1997 var han klar for flere møter med alaskabjørnen. Er det mulig å padle eller gå til fots gjennom disse tre ytterst utilgjengelige områdene? Svette med sekk på ryggen, fyre leirbål og svinge fiskestanga, kort sagt leve ut villmarkslivet midt i tjukkeste bjørneland - uten uhell og dramatikk?
Lars Monsen (f. 1963) er utdannet lærer, men har hatt villmarka som profesjon det meste av sitt yrkesaktive liv. Sammen med Trond Strømdahl gikk han Norge på langs i 1989/90, og boka om denne ekspedisjonen er blitt stående som en klassiker i norsk villmarkslitteratur. Senere har han vært på flere lange turer i Skandinavia og Nord-Amerika, med Canada på tvers og Nordkalotten som de mest kjente. Flere av disse har resultert i fjernsynsserier og DVD-er.
Lars har aldri hatt noe ønske om å gå fra A til B på kortest mulig tid. Det å være ute og oppleve naturens skiftninger gjennom året med de fysiske utfordringer det kan by på, er det primære – på den måten lærer man å tøye sine egne grenser. Samtidig har det alltid vært rom for å stoppe opp og nyte øyeblikket. Det kan være for å svinge fiskestanga, fotografere og filme, eller for å ta en prat med mennesker som lever sitt liv i villmarka. Eller rett og slett for å gjøre ingenting.
