Elizabeth Costello

J.M. Coetzee

J.M. Coetzee (f. 1940, Cape Town) blir regnet som en av vår tids fremste forfattere. Han vokste opp i Sør-Afrika og studerte engelsk og matematikk ved Universitetet i Cape Town før han flyttet til England og senere USA. Der avla han doktorgraden i engelsk litteratur og tok fatt på sin universitetskarriere. Han ble professor i litteratur i 1984 og har undervist og forsket i USA, Sør-Afrika og Australia.
Coetzee debuterte i 1974 med Skumringsland (Dusklands, på norsk i 1985 og i 2007), bestående av to kortromaner lagt til USA under Vietnam-krigen og Sør-Afrika på slutten av 1700-tallet, da khoikhoi-folket ble brutalt utryddet. For Før barbarene kommer (Waiting for the Barbarians, 1980) mottok han Central News Agency Literary Award, den viktigste sørafrikanske litteraturprisen. Coetzee har blitt tildelt flere andre høythengende priser: Som en av ytterst få forfattere har han mottatt Booker-prisen to ganger og fikk i 2003 Nobelprisen i litteratur. Svenska Akademien trakk da frem hans intellektuelle ærlighet, evne til å krype inn under huden på det fremmede og hans analytiske briljans.

En av Coetzees mest kjente romaner er Vanære (Disgrace), som han mottok Booker-prisen for, og er filmatisert med John Malkovich i hovedrollen. Trilogien Barndom, Ungdom og Sommer står også sentralt i forfatterskapet. I 2014 kom romanen Jesu barndom, som ble fulgt opp med Jesu skoledager (2018) og til slutt Jesu død (2021). Coetzee har siden 2002 vært bosatt i Australia og har også australsk statsborgerskap.

Elizabeth Costello er en aldrende dame som er sur og lei av sin feterte status som stor forfatterinne.(Og boken som har brakt henne en slik status, skrev hun for titalls år siden). Hun inviteres stadig til å holde foredrag, og sønnen John følger med henne, mer eller mindre motvillig, ser det ut til. I Massachusetts mottar hun en stor pris, og kvitterer (pliktmessig) med et foredrag om "Realismen". Mor og sønn reiser på cruise i antarktiske farvann, der hun snakker om "Romanen i Afrika", hun snakker til helsearbeidere i Zululand og i Amsterdam drøfter hun "Det ondes problem". I "Eros" vibrerer hemmelige minner om erotikk og begjær, mot en bakgrunn av myten om Amor og Psyke. John tenker tilbake på en forfattermor som forlangte ro når hun skulle skrive, om avvisning og kontakmangel. Han leste ikke et ord av det hun skrev før han ble voksen. Men han hater henne ikke, forsikrer han stadig seg selv.

I bokens siste "leksjon" står Elizabeth foran "porten" (inn til det hinsidige?) og må svare for hva hun har gjort i livet, hva hun har trodd på, hvilke bud hun har fulgt i sin forfattergjerning.

Elizabeth Costellos åtte "leksjoner" tar form av å være en roman, der Elizabeths livslange søking, utvikling og ståsted, og ikke minst forholdet til sønnen John, danner kjernen. Boken er original i sin form, ofte skakende i sine tanker og innfallsvinkler. Costellos publikum i foredragssalen stiller da også ofte nettopp de samme, opphissede spørsmålene leseren får lyst til å stille underveis.

Les utdrag fra boken [pdf]

I bokens siste "leksjon" står Elizabeth foran "porten" (inn til det hinsidige?) og må svare for hva hun har gjort i livet, hva hun har trodd på, hvilke bud hun har fulgt i sin forfattergjerning.