En bror for mye

Linde Hagerup

Linde Hagerup (f. 1968), er oppvokst på tettstedet Rykkinn i Bærum utenfor Oslo. Hun har en voksen sønn, og bor i dag på Kråkerøy i Fredrikstad med sin mann Widar. I tillegg til å skrive bøker for barn, ungdom og voksne, holder hun skrivekurs.

Linde Hagerup debuterte i 1999 med den kritikerroste kortprosasamlingen Og det skal vare så lenge. I 2007 kom romanen Ikke sant, også denne fikk strålende mottakelse. Boken ble senere solgt til Nederland. I 2008 debuterte Linde Hagerup som barnebokforfatter med diktsamlingen Verdens største gorilla og andre rim. Samlingen ble tildelt Kirke- og kulturdepartementets illustrasjonspris. I 2011 fullførte hun ungdomstrilogien om Billie og vennene hennes, med romanen Var det det det var. Øvrige bøker i trilogien er Ingen som røyker hopper strikk (2009) og Get used to it (2010). I 2016 kom En bror for mye, som tar for seg fosterhjemsproblematikk sett fra et barns ståsted. Boken fikk svært gode kritkker, og ble Linde Hagerups internasjonal gjennombrudd med salgt til land som Tyskland og Russland. I 2020 ble boken ble nominert til Deutscher Jugendliteraturpreis, en av verdens mest prestisjefylte litteraturpriser. Året etter kom en frittstående oppfølger, En venn for lite, der vi møter igjen hovedkarakteren Sara, fraEn bror for mye.
Linde Hagerup er barnebarn av forfatteren Inger Hagerup, datter av Helge Hagerup og niese av Klaus Hagerup. Det er en hel skokk Hagrup-forfattere i Lindes generasjon, både brødre og kusiner, som Henning Hagerup og Hilde Hagerup. Sytten år gammel kom Linde inn på Skrivekunstakademiet i Bergen, som en av de yngste noen sinne. Der hadde hun blant andre Jon Fosse som lærer. I tillegg til å skrive bøker, har Linde i mange år jobbet med teateradministrasjon. Hun har også vært medredaktør i det litterære tidsskriftet Vagant.

"Eg har ikkje lese mange ord i Linde Hagerups En bror for mye før eg byrjar å undre meg over korleis enkelte forfattarar klarer å skape ein slik intim tone i forteljingane sine. [...] eg [trur] det på den eine sida handlar om at setningane er korte, nære og truverdige, og på den andre om at måten Sara, som er den 9 år gamle forteljaren i boka, ser verda på, framstår som levande, uføreseieleg og interessant. [...] En bror for mye har veldig mykje å gi."

Sara orker ikke å være snill mot Steinar. Han er altfor liten og irriterende og bortskjemt. Men etter at moren hans døde, flyttet han inn til Saras familie, og Sara fikk beskjed om at hun hadde fått en bror. Steinar er der hele tiden og ødelegger alt som var fint før.
Sara kan ikke ha det sånn. Familien hennes kan ikke ha det sånn.
Det er da Sara får en genial idé som kanskje kan forandre alt.

"Verken alvoret eller tematikken er påtrengende. Vi tror på Sara og universet hun lever i. [...] Troverdigheten bygger Hagerup gjennom språket. Direkte og ujålete, poetisk uten å bli pompøst, rytmisk og skåret til beinet. [...] Hagerup er en skarp observatør. Dette kommer særlig frem i skildringen av barnet og i dialogen mellom familiemedlemmene. Vi kjenner oss igjen. Jeg vil anbefale denne boka til både barn og voksne. Særlig egner den seg for høytlesning, som grunnlag for gode samtaler uten pedagogisk pekefinger."

"Linde Hagerup har klart å gjøre både handlingsmønstret og språket til Sara troverdig. Sara er bare 9 år men hun har en god observasjonsevne. [...] Når barnebøker blir skrevet med en ung jeg-forteller er det ikke uvanlig at leserne sitter igjen med en følelse av at teksten ikke blir troverdig, men det skjer ikke her. Sara tenker, handler og reagerer som et barn, og dette kommer tydelig frem. Jeg tror på Sara og jeg følte så inderlig med henne i henne forsøk på å være snill."

"Teksten er trofast mot Saras perspektiv. I et intenst kammerspill fremstår familien med stor troverdighet. Alle snakker og handler uten noen forklarende forteller i et språk så friskt at det er en fryd. [...] Når det er så lett å føle med henne, er det også lett å forstå hvor vanskelig det er å være snill. Det er godt gjort å la Sara leve ut frustrasjonen uten at jeg som leser mister sympatien for henne. [...] Her er mange scener verdt å stoppe opp ved, og mange eksempler på barneoppdragelse som utfordrer så vel store som små lesere. [...] Boken tar en herlig vending når hun trer ut av offerrollen og introduserer sin overraskende løsning. Derfra får vi en suveren test av hvor langt det er mulig å strekke seg i søskenkjærlighetens navn."

"I fjor kom barneromanen En bror for mye, og den har fått en del oppmerksomhet. Og det er fortjent. [...] Kvaliteten til En bror for mye er fundert i både form og innhold, og det er det som gjør den til ei god bok, ikke bare ei viktig bok. [...] Teksten er også preget av mange tankevekkende refleksjoner. De er enkle, men allikevel åpnende og underliggjørende. [...] Hagerup lar de ukorrekte følelsene komme til uttrykk, Sara får lov til å ha dem."

"Poetisk og engasjerende om en niårings store utfordring. [...] Linde Hagerups roman snakker rett til barn i lettlest-alderen. Men gir dem mer å tygge på enn de vanligvis blir avspist med. [...] Linde Hagerup skriver lett og presist om forbudte følelser i barneromanen «En bror for mye». Den åpner dramatisk, med et dødsfall og en stor omveltning for en liten kjernefamilie. Men i sentrum står en gjenkjennelig niåring, med tanker og utfordringer hvem som helst kan identifisere seg med, særlig hvis de har småsøsken. [...] Det er Sara som forteller, og setningene passer fint i munnen på en niåring. Men språket er også poetisk. Det har en klar rytme som gjør det godt å lese. [...] Hele veien er det mye å lese mellom linjene, uten at det bremser handlingen. Den er spennende og engasjerende, og ofte morsom [...] det fineste med boka er hvordan Hagerup trekker fram og avdramatiserer de vanskelige følelsene [...] Varme og realistiske tegninger av Jens A. Larsen Aas supplerer fortellingen. De forteller ikke så mye mer enn teksten, men de uttrykksfulle ansiktene fanger stemningen på en prikk. Linde Hagerup har skrevet en helstøpt roman som snakker rett til sitt publikum, og som samtidig gir dem mye mer å tygge på enn det barn i lettlest-alderen ofte blir avspist med. Det er en kunst."