Maren Engelschiøn skriver om et miljø hun kjenner godt. [...] en positiv overraskelse i bokvåren. Og en litt unorsk en. [...] Engelschiøn har lang erfaring som journalist og magasinredaktør, og det synes. Dette er en sjeldent språklig sikker debutroman. Hun er en god observatør, og beskriver lukter, smaker, opplevelser og følelser slik at stoffet blir levende for leseren. Journalisterfaringen kommer også til syne i form av mye kunnskap om skriving, journalistikk og etikk, som Ida lærer om på kurset. Vi får dessuten vite mye om indianere og amerikansk historie. [...] Selv om miljøet i boka er fremmed, er problemstillingene den tar opp lette å identifisere seg med. Og den er spennende. [...] «En del av meg» er rett og slett en imponerende debut som bør kunne treffe mange lesere, dersom de bare oppdager den."
Maren Engelschiøn (f. 1970) har studert bl.a. journalistikk, kunst, litteratur og kreativ skriving. Hun har jobbet som journalist, redaktør og sjefredaktør. En del av meg er hennes første roman.
«En del av meg» har blitt en flott og vakker fortelling om hva det vil si å høre til, om ensomhet og utenforskap – og om at kjærligheten er det største av alt.
Ida har aldri følt at hun passet helt inn i familien. Hun fikk aldri møte faren sin. Han var en halvblods indianer, professor ved universitetet der moren hennes tok et sommerkurs for nesten 19 år siden. Så får Ida vite at faren hadde to sønner, og hun bestemmer seg for å finne dem. Hun melder seg på sommmerkurs ved samme universitet og starter letingen. Men det er ikke enkelt. Ingen husker faren hennes, ingen vet at han døde. Ingen kan svare henne. Så plutselig får hun vite at han slett ikke er død, og at han bor i nærheten av campus. Men han svarer ikke når hun ringer på, og han har ikke telefon. Når hun endelig får kontakt med ham, er ingenting som forventet. Idas leting etter faren er langt mer enn en jakt på egen familie. Hun leter etter sine røtter, sin historie, det som gjør at hun alltid har følt seg litt utenfor. Miljøet og vennene ved universitetet i Minnesota hjelper henne med å finne fram – finne den delen av henne hun har savnet. Vi føler med Ida, vi heier på henne, både på studiet, i jakten på faren – og i jakten på seg selv.
Ida har aldri følt at hun passet helt inn i familien. Hun fikk aldri møte faren sin. Han var en halvblods indianer, professor ved universitetet der moren hennes tok et sommerkurs for nesten 19 år siden. Så får Ida vite at faren hadde to sønner, og hun bestemmer seg for å finne dem. Hun melder seg på sommmerkurs ved samme universitet og starter letingen. Men det er ikke enkelt. Ingen husker faren hennes, ingen vet at han døde. Ingen kan svare henne. Så plutselig får hun vite at han slett ikke er død, og at han bor i nærheten av campus. Men han svarer ikke når hun ringer på, og han har ikke telefon. Når hun endelig får kontakt med ham, er ingenting som forventet. Idas leting etter faren er langt mer enn en jakt på egen familie. Hun leter etter sine røtter, sin historie, det som gjør at hun alltid har følt seg litt utenfor. Miljøet og vennene ved universitetet i Minnesota hjelper henne med å finne fram – finne den delen av henne hun har savnet. Vi føler med Ida, vi heier på henne, både på studiet, i jakten på faren – og i jakten på seg selv.
