For en herlig roman. Trampeklapp til Helen Hoang som har gitt hovedkarakteren slike egenskaper. Ja, jeg velger, etter å ha lest denne perlen å tenke at autister har flere befriende egenskaper fler av oss burde bli flinkere til å jobbe bittelitt med, for eksempel åpenhet og ærlighet. Stella er befriende åpen og ærlig. Hun sier det hun tenker og føler, tør å utforske ting hun oppriktig ønsker å finne ut mer av, trekker seg unna hvis det blir for mye. Michael på sin side forstår, tar vare på og imøtekommer Stella på en fantastisk måte. Han vet ikke at Stella er autist, men noe i ham vet det nok likevel.

På nattbordet sammen med en pent sammenbrettet t-skjorte ligger en terning med ⚅ øyne fra meg!

For en innertier Jeg digga den. Slukte den rått på i underkant av 6 timer i solveggen. Jeg greide ikke legge den fra meg når jeg skulle lage middag en gang, jeg leste til siste side var lest. Så øm, søt, intens og het. Dønn ærlig fra Stellas side, og med helheten så hjertevarm som det bare går an. Så annerledes, men likevel ikke. Alle karakterene er så varmt omfavnet at det var en fryd å lese.

Helen Hoang, jeg håper å finne mange liknende romaner fra deg i fremtiden

Noen har allerede sakt det bedre enn meg, en omvendt «Pretty Woman» og det er jeg så inderlig enig i Er «Pretty woman» en film på favorittlisten din så kommer du til å elske denne, til siste side.