Else Berit Kristiansen (f.1960) er født og oppvokst på Hamar, men bor nå på Østlandet. Hun har bred yrkeserfaring, bl.a. som manusforfatter for teateret, med monologene Emma og Zombie. Else Berit Kristiansens mormor har en spesiell krigshistorie. Det var det som inspirerte forfatteren til å skrive ”I krig og kjærlighet …” Selv mener hun at krigstraumet aldri kan bli helt leget før det er gjennomarbeidet litterært. Gjennom å ta opp alle elementer som har med tysk okkupasjon i Norge å gjøre, håper hun å bidra til en dypere forståelse, samtidig som hun gir leserne en god historie.
For første gang får Jan oppleve hvilket mareritt krigen egentlig er. Det er mange tanker som farer gjennom hodet hans der han ligger på det iskalde feltlasarettet. Hjørdis blir stadig mer involvert med jødefamilien på loftet, samtidig som hun leter etter en anledning til å holde vesle Jürgen i armene igjen. Kristin frykter at Margot skal ta hennes plass som husfrue på Bjørnstad, og ser etter en mulighet til å bli kvitt henne. Imens kommer Ivar og Olav i livsfare, da de loser en familie over grensen til Sverige.
"Olav stoppet brått, fire–fem meter foran dem, og sto stille, med sansene i høyspenn. Da smalt det et skudd. Som i sakte film falt mannen bakover, mens han veivet med armene. Ivar så Olav rive opp pistolen og skyte tilbake, samtidig som han begynte å løpe sikksakk mellom trærne."
For første gang får Jan oppleve hvilket mareritt krigen egentlig er. Det er mange tanker som farer gjennom hodet hans der han ligger på det iskalde feltlasarettet. Hjørdis blir stadig mer involvert med jødefamilien på loftet, samtidig som hun leter etter en anledning til å holde vesle Jürgen i armene igjen. Kristin frykter at Margot skal ta hennes plass som husfrue på Bjørnstad, og ser etter en mulighet til å bli kvitt henne. Imens kommer Ivar og Olav i livsfare, da de loser en familie over grensen til Sverige.
"Olav stoppet brått, fire–fem meter foran dem, og sto stille, med sansene i høyspenn. Da smalt det et skudd. Som i sakte film falt mannen bakover, mens han veivet med armene. Ivar så Olav rive opp pistolen og skyte tilbake, samtidig som han begynte å løpe sikksakk mellom trærne."
