Før snøen samler stjerner

A.C. Kleppe er partikkelfysiker, og ser på fysikken som den fundamentale vitenskap. I fysikken har man klart å formulere sannheter om virkeligheten, sannheter som pr. definisjon besitter en objektiv kjerne. Mennesket er i stand til å strekke seg over muren av språk og bevissthet, ut til det andre, ikkespråklige. Her finnes et pustehull. Og i et dikt kan det også plutselig være der, på en annen måte.

Diktene i denne samlingen rommer slike pustehull. De har store perspektiver, men er like fullt konkret sanselige, og er skrevet i et rytmisk, nesten besvergende språk. De forteller gjerne historier. Et langt dikt kretser rundt tapet av en mor, og stiller spørsmålet: hva er tid?

Og livet ditt, er det nå ett
med tiden, alle tider?
Der alle tidspunkt er
et eneste, og alle steder
dette ene sted
hvor ømheten slår rot
i lyset