Inger Harriet Hegstad, f. 1944, er bosatt i Kvikne. Hun har skrevet seriene Elly, Emma & Johannes, Skjebnespill ogFiolsteinen, i tillegg til noveller og romaner for ukeblader i Norge, Sverige og Danmark. Bøkene hennes gir et varmt og nært innblikk i livet i Norge i tidligere tider, og hun er kjent for å skape levende miljøskildringer og sterke karakterer. På fritiden liker Inger Harriet friluftsliv, fisking, håndarbeid, bridge og reiser. Hun har voksne barn, barnebarn og oldebarn.
Et inderlig familiedrama. Drømmer og lengsler – ubrytelige bånd … Emma Dal er sytten år og forelsket i barndomsvennen Olav. Moren synes ikke han er den rette, og vil at Emma skal flytte til tanten i Kristiansund for å gå i lære hos henne. Selv trives Emma aller best når hun kan være med faren ut i båten, eller hun kan stikke seg bort med skisseboken. Da en fremmed kunstmaler flytter til øya, får drømmen hennes om en dag å bli malerinne ny næring.
– Jeg forstår ikke hva han er ute etter. Karen smelte igjen ovnsdøren. – Så du ikke hvordan han så på Emma? – Nei, det så jeg ikke, svarte Peder oppgitt. – Hvorfor tar du alltid alt i verste mening? – Det gjør jeg vel ikke, men denne karen er det noe ved som ikke tåler dagens lys. Du skal sanne mine ord. Kunstner! snøftet hun. – Det kan vel alle kalle seg. Averøya 1911
Et inderlig familiedrama. Drømmer og lengsler – ubrytelige bånd … Emma Dal er sytten år og forelsket i barndomsvennen Olav. Moren synes ikke han er den rette, og vil at Emma skal flytte til tanten i Kristiansund for å gå i lære hos henne. Selv trives Emma aller best når hun kan være med faren ut i båten, eller hun kan stikke seg bort med skisseboken. Da en fremmed kunstmaler flytter til øya, får drømmen hennes om en dag å bli malerinne ny næring.
– Jeg forstår ikke hva han er ute etter. Karen smelte igjen ovnsdøren. – Så du ikke hvordan han så på Emma? – Nei, det så jeg ikke, svarte Peder oppgitt. – Hvorfor tar du alltid alt i verste mening? – Det gjør jeg vel ikke, men denne karen er det noe ved som ikke tåler dagens lys. Du skal sanne mine ord. Kunstner! snøftet hun. – Det kan vel alle kalle seg. Averøya 1911
