Gamle menns elskov

Per Knutsen

Per Knutsen (1951-2022) utga bøker innenfor flere sjangere: barnebøker, ungdomsbøker, skuespill, thrillere og romaner. Knutsen hadde en egen evne til å skildre hva mangel på kjærlighet kan gjøre med et menneske, slik som i Broren til Hugo (2016), en roman om oppvekst i Nord-Norge i etterkrigstiden.
Per Knutsen har skrevet en rekke bøker for barn og unge. Han hadde et utrolig blikk for de små nyanser i livet og en stor forståelse for hvordan det er å være elleve år og forelsket - og i ferd med å bli ungdom. Også flere av hans skuespill er utgitt i bokform.

Ungdomsromanen Svømmersken (1994) ble nominert til Brageprisen. For ungdomsromanen Rått Parti (1995) ble Per Knutsen tildelt Kulturdepartementets Litteraturpris. Per Knutsens thriller for voksne, Høytrykk, ble utgitt på Cappelen i 1997.

I 1998 kom Jentekrigen, en uhyggelig ungdomsroman om maktkamp og sterke følelser i en familie. Kriminalromanen Tigermelk fra 1999 fikk meget gode anmeldelser.

"Knutsen skriver provoserende detaljert, rått og ømt. Samtidig stikker humoren hans dypt når han beskriver de ulike karakterene og deres evner til for eksempel å samtale med de døde."

"Per Knutsens roman er like fascinerende som ubestemmelig. Så likefram, så hverdagslig, så outrert og så rar. Det er muligens ikke verdenslitteratur, men i sitt lille univers er det kongelig. "

"Per Knutsen er en dyktig forfatter. Årets roman er befolket av skeive personer i flere betydninger av ordet, samtidig som forfatterens språk er streit, presist og klart, med drivende, medrivende flyt. Gamle menns elskov er en fornøyelig grotesk lesefryd,"

”Brutalt og absurd, men overbevisende om eldre menns seksualitet. […]Per Knutsen skriver godt og overbevisende, streker opp en tidvis absurd historie med et dypt alvor og innslag av dyster humor.”

«– Jeg har litt spesiell smak, sa Jan Radem. Den fremmede mannen stirret ned i bakken og var blitt enda hesere da han spurte: – Ja vel? – Middelaldrende menn. De må ikke være pene.»

Gamle menns elskov handler blant annet to gravferder og et bryllup i en krets av eldre homofile menn i Bergen. Hovedpersonen er Jan Radem, pensjonert dosent i litteratur. Vi møter også en voldelig, prostituert utlending, en gallerieier, en operettesjarmør som har mistet sangstemmen og en kortvokst kroppsbygger kalt Hestebiffen, som hevder at han kan samtale med de døde.

«– Jeg har litt spesiell smak, sa Jan Radem. Den fremmede mannen stirret ned i bakken og var blitt enda hesere da han spurte: – Ja vel? – Middelaldrende menn. De må ikke være pene.»