Gjentakelsen

«Dette er et lite mesterstykke av en roman. [...] at "Gjentakelsen" er en av denne bokhøstens mest lesverdige bøker er ikke denne anmelder i tvil om.»

Gjentakelsen er en rå og heftig framstilling av ungt liv. En voksen kvinne ser tilbake på seg selv som 16 år gammel jente, hun gransker en sentral hendelse fra oppveksten.

Gjentakelsen handler om å kysse for første gang, å skulle gjøre det for første gang, å drikke og kjenne rus i kroppen, på fest hos noen gutter i et rekkehus i Oslo. Å løpe til Ullevålseter for å forberede seg til maraton, å kjenne en enorm sult og tørst. Hele tida vokter mor over jenta som en hauk. Far holder seg i bakgrunnen. Fars avstand er påtakelig, mors kontroll er uhørt. Det fins hemmelighet i familiens hus.

Vigdis Hjorth er født i 1959. Hun vokste opp i Oslo og har bodd i København, Bergen, Sveits og Frankrike. Hun er cand.mag. med fagene idehistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap.

Hjorth debuterte i 1983 med barneboken Pelle-Ragnar i den gule gården som hun fikk Norsk kulturråds debutantpris for. For sin andre bok, Jørgen + Anne er sant, fikk hun Kritikerprisen. Gjennombruddet som forfatter for voksne kom med romanen Drama med Hilde (1987). Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Om bare (2001) til én av de viktigste romanene fra de siste 25 årene.

"Vigdis Hjorth har skrevet en språklig intens roman, fortettet i tid, der en såkalt triviell og hverdagslig historie får sterke menneskelige konsekvenser og målbærer refleksjoner på et abstrakt og filosofisk nivå som det ikke er gjort i en håndvending å skape."

«Hva er poenget med gjentakelsen – å fortelle om mors kontroll og en mislykket seksuell debut – nok en gang? Spørsmålet er feil stilt. Her finnes ikke bare ett poeng. «Gjentakelsen», romanen, og selve tittelens innhold, repetisjonen, renner over av nye, friske poenger. Noe akutt er fortsatt i spill. [...]

viser 16-åringens hudløse sårbarhet på en litterært unik måte.»

«... intenst og insisterende, så dirrende og hamrende at det av og til er vondt å lese.»

«... enkelt fortalt, så lett og nesten fortryllende at man blir forført.»

«... en smerte og en intensitet som har resultert i et fortettet mesterstykke.»

«Vigdis Hjorth (64) vant i år Kritikerprisen for fjerde gang, med den stramme, dirrende «Gjentakelsen». Her fortsetter hun å sirkle inn det personlige stoffet hun tidligere har utforsket i «Arv og miljø» (2016) og «Er mor død» (2020) : seksuelle overgrep, fortielse og fornektelse i en ødelagt familie. ...
En naken nervetråd av en bok.»

«Ah. Som hun skriver, Vigdis Hjorth. Hennes nye roman er antydende, nesten rytmisk gjentakende – og samtidig et rått og grufullt familiedrama.»
«Vigdis Hjorth skriver både glitrende og grufullt om en splittet familie.»

«Hvem kan som Vigdis Hjorth skrive en roman på 143 sider, så inntrengende levende om en 16 år gammel jente – om hennes krevende liv i en splittet familie.»
«Fortellingen er kompakt, tett, elegant skrevet, i et vakkert språk, godt å lese, i en gjennomarbeidet tekst.»
«... opprivende og hjerteskjærende lesning.»
«Som roman er det storveis og intens lesning, av beste Vigdis Hjorth-merke.»

«Gjentakelsen er i aller høyeste grad oppslukende lesning»

«Åh, som Vigdis Hjorth i slike stunder får det til å svinge!»

«Vigdis Hjorth har alltid vært god til å skildre håp, fortvilelse og ensomhet hos tenåringsjenter, og hvor klønete man er både i følelser og praksis. Det er hun også her.»

«… Hjorth fører, som vanlig, et distinkt, treffsikkert språk. Det er en allmenn historie hun forteller.»

«Vigdis Hjorth skriver med en uovertruffen kraft om traumer, sannhet og diktning.»

«det vil overraske meg om ikke denne romanen vil stå igjen som et av høydepunktene fra bokåret 2023.»