«Boka til Arendt inneholder mange interessante poenger og diskusjoner. [...] Alle de tre essayene er skrevet mer som studier enn som filosofiske avhandlinger. Dette gjør at boka ikke er spesielt tunglest, og den kan utvilsomt leses av folk som ikke har mye kjennskap til filosofi fra før uten store vansker.»
Hør Helgard Mahrdt i samtale med Bernt Hagtvet om boken "Makt og vold. Tre essay" av den tysk-jødiske filosofen Hannah Arendt. Den er oversatt av Lene Auestad og er nr. 70 i serien Cappelens upopulære skrifter. Helgard Mahrdt er litteraturviter og filosof og statsstipendiat fra 2009 og har sitt arbeidssted ved Universitetet i Oslo. Hun har publisert en rekke bøker og artikler om Hannah Arendt og har også skrevet forordet og vært med på velge ut tekstene til denne utgivelsen. Bernt Hagtvet er professor II i internasjonale studier ved Bjørknes og professor emeritus i Statsvitenskap ved Universitet i Oslo. Hagtvet har også skrevet mye om og har vært opptatt av Hannah Arendts tekster lenge.
Hør Helgard Mahrdt i samtale med Bernt Hagtvet om boken "Makt og vold. Tre essay" av den tysk-jødiske filosofen Hannah Arendt. Den er oversatt av Lene Auestad og er nr. 70 i serien Cappelens upopulære skrifter. Helgard Mahrdt er litteraturviter og filosof og statsstipendiat fra 2009 og har sitt arbeidssted ved Universitetet i Oslo. Hun har publisert en rekke bøker og artikler om Hannah Arendt og har også skrevet forordet og vært med på velge ut tekstene til denne utgivelsen. Bernt Hagtvet er professor II i internasjonale studier ved Bjørknes og professor emeritus i Statsvitenskap ved Universitet i Oslo. Hagtvet har også skrevet mye om og har vært opptatt av Hannah Arendts tekster lenge.
«Å lesa Arendts subtile distinksjonar er ikkje å lesa ein teoretikar – eller ikkje berre ein teoretikar. Arendt var særs aktiv som opinionsdannar – frisk, ukonvensjonell og kontroversiell. (Ho stilte seg til dømes kritisk til deler av dei svartes frigjeringskamp). Men som alltid med Arendt: Ho gjev oss stadig nye innsikter, og tvingar oss til å tenkja gjennom politisk grunnomgrep.»