Pia Pedersen (f. 1981) er født og oppvokst på vakre Hadeland. Der bor hun fortsatt med mann, tre barn og en vilter katt. Hun er utdannet ergoterapeut og brenner for å hjelpe folk med å mestre hverdagen sin bedre. Hun har spesialisert seg på epilepsi, men har også arbeidet med alderspsykiatri. Samtidig har hun alltid drømt om å bli forfatter, og hun skrev første bok i Skjebnestier etter å ha drømt deler av handlingen en natt. Skjebnestier er Pias første romanserie, og handlingen er lagt til hjemstedet hennes.
Pia er levende engasjert i historie og leser alt hun kommer over om perioden hun skriver fra. Likevel nøyer hun seg ikke med det. Hun spinner eget garn på gammeldags rokk og går på ystekurs for å leve seg inn i livet i gamle dager.
Pia elsker å lese, og det beste hun vet er å slappe av med en god bok, serie eller film.
For å få noen ordentlige svar fra farmoren, griper Lovise tak i hendene hennes.
Hildurs underleppe dirret, og med ett ble øynene fylt med tårer. «Åh!» kom det fra henne, før hun dro hendene til seg og tok seg til brystet. «Hva så du?» pep Lovise. Farmoren la hånden for munnen, men ikke raskt nok til å skjule bevegelsen om munnvikene. «Du smiler,» konkluderte Lovise fortumlet. «Hva i all verden var det du så?» Farmoren ristet febrilsk på hodet. «Itte noe! Je så itte noe som helst!»
For å få noen ordentlige svar fra farmoren, griper Lovise tak i hendene hennes.
Hildurs underleppe dirret, og med ett ble øynene fylt med tårer. «Åh!» kom det fra henne, før hun dro hendene til seg og tok seg til brystet. «Hva så du?» pep Lovise. Farmoren la hånden for munnen, men ikke raskt nok til å skjule bevegelsen om munnvikene. «Du smiler,» konkluderte Lovise fortumlet. «Hva i all verden var det du så?» Farmoren ristet febrilsk på hodet. «Itte noe! Je så itte noe som helst!»
