Herr Lehmann

“Da så han hunden. Herr Lehmann, som de nå hadde begynt å kalle ham, til tross for at de som gjorde det, ikke var stort yngre enn ham selv. Ja enkelte av dem, som bestevennen Karl og også Erwin, var attpå til eldre. Han hadde ikke greie på hunderaser, men han kunne med sin beste vilje ikke forestille seg at noen frivillig ville ale opp et slikt dyr. Hunden hadde et stort hode med en voldsom, siklende snute og to store, fillete ører som hang ned på venstre og høyre side som vasne salatblader. Baken var fet og ryggen så bred at man kunne ha satt en flaske whisky på den, bena var derimot uforholdmessig tynne, de stakk ut fra kroppen som brukne blyanter. Herr Lehmann som ikke syntes det var overvettes morsomt at de hadde begynt å kalle ham det, hadde aldri før sett et så heslig dyr. Han kvapp til og ble stående. Han stolte ikke på hunden. Og nå knurret hunden mot ham.”

Frank Lehmann blir truet av en hund, forelsker seg og får beskjed om at foreldrene vil komme og besøke ham i Berlin. Alt i løpet av et døgn. Er det rart det blir for mye for ham, og at han bare vil komme seg tilbake til jobben på kneipen Einfall?

Med et nøkternt blikk for livets komiske melankoli har Sven Regener skrevet en varmhjertet debutroman om å leve det lille livet i den store byen.