Liv Almendingen (f. 1960) vokste opp på Romerike, men det var kjærligheten til Sørkedalen og Nordmarka som ga henne inspirasjonen til å skrive suksess-serien Sagaen om Sunniva. Liv er utdannet grafisk formgiver, men eventyrlysten førte henne, mannen og barna til en liten fruktgård i Spania, der de sammen startet Den norske bokhandelen i Alfaz del Pi. Etter fjorten år i utlandet er Liv nå tilbake i Norge, og har bosatt seg i Norges eldste by, Tønsberg. Med seg i bagasjen hadde hun et nytt, spennende manus – Bare Maja.
Månen titter frem idet Ragnhilds kamp for seg og barnet går mot slutten. Kanskje er det et godt tegn? Mange dagsmarsjer unna møter Marte en gammel kjenning. Samtidig blir Sunniva tvunget til å ta en smertefull avskjed. Når det nærmer seg korsmesse, må en kvinne bøte med livet for en gammel synd, mens en annen opplever sitt livs hildringstime.
Den lange ferden gled forbi bak øynene hennes. Etter å ha forlatt Oslo, hadde de trasket gjennom kjente områder, svettet i de seige motene og frosset der det gikk lett utover. I går kveld hadde landskapet flatet ut. Nå var det gold myr så langt øyet rakk. Ikke som i Surkadal, tenkte hun med et stikk av savn – hjemtraktene med de dype skogene, abbortjernene og den blanke elva. Hun løftet haken. De skulle nok venne seg til det. Så lenge de hadde hverandre.
Månen titter frem idet Ragnhilds kamp for seg og barnet går mot slutten. Kanskje er det et godt tegn? Mange dagsmarsjer unna møter Marte en gammel kjenning. Samtidig blir Sunniva tvunget til å ta en smertefull avskjed. Når det nærmer seg korsmesse, må en kvinne bøte med livet for en gammel synd, mens en annen opplever sitt livs hildringstime.
Den lange ferden gled forbi bak øynene hennes. Etter å ha forlatt Oslo, hadde de trasket gjennom kjente områder, svettet i de seige motene og frosset der det gikk lett utover. I går kveld hadde landskapet flatet ut. Nå var det gold myr så langt øyet rakk. Ikke som i Surkadal, tenkte hun med et stikk av savn – hjemtraktene med de dype skogene, abbortjernene og den blanke elva. Hun løftet haken. De skulle nok venne seg til det. Så lenge de hadde hverandre.
