Hjemmekontoret

«... intet mindre enn en sann svir.»

Kjartan Fløgstad

Kjartan Fløgstad (f. 1944) er forfattar med ei fortid som industriarbeidar og sjømann. Han debuterte med diktsamlinga Valfart i 1968, og har sidan gjeve ut ei lang rekkje bøker innanfor ulike sjangrar. Men det er som romanforfattar Fløgstad er besat kjend. Frå Dalen Portland (1977) og fram til Magdalenafjorden (2014) har han vore ei av Noregs mest respekterte og prislønte skjønnlitterære stemmer. Kjartan Fløgstad har vore oppteken av fotball så lenge han kan hugse.

Thorvald Steen

Thorvald Steen er forfatter. Han debuterte i 1983 og har utgitt bøker innenfor de fleste litterære sjangere. Han er mest kjent for sine historiske romaner som Konstantinopel, Den lille hesten og Løvehjerte. Steens siste roman Balanse (2012) er oversatt til 24 språk og har mottatt flere priser i inn- og utland.

«Forbausende personlig om hvor tungt og ensomt et forfatterliv kan være. [...] Det er en humoristisk, rik og forbausende personlig bok, som blant annet gir innsikt i skrivingens vaner og helst uvaner. Først og fremst er den en trøst til alle som skriver»

Selma Lønning Aarø

Selma Lønning Aarø (f. 1972) kommer fra Stord, men bor nå på Kråkerøy ved Fredrikstad. Hun har utgitt en rekke bøker i ulike sjangere, og har skrevet for både voksne og barn. Sammen med forfatter Nils-Øivind Haagensen har hun redigert tre årganger av Cappelens debutantantologi Signaler. Og i en årrekke har hun vært spaltist i Dagbladet og Klassekampen. Hun er kjent for sin selvironiske og humoristiske stil.

Selma Lønning Aarø debuterte i allerede i 1995 med Den endelige historien, som var vinner av Cappelens konkurranse for beste debutroman. Vill ni åka mera?(2003) har blitt betegnet som hennes litterære gjennombrudd. Romanen ble også nominert til Brageprisen. I 2016 kom den kritikerroste dokumentarromanenHennes løgnaktige ytre, en tragisk, intens og ukjent historie om å være kvinne og kunstner, som vekker Anna Munchs glemte forfatterskap til live. Romanen involverer også den berømte forfatteren Knut Hamsun.

De siste par årene har mange av oss jobbet mye hjemmefra, noe som har brakt med seg brå og omfattende endringer i hverdagsliv og arbeidsrutiner. Men det er én yrkesgruppe som i liten grad har latt seg affisere av denne unntakstilstanden; nemlig forfatterne. For dem er hjemmekontortilværelsen den normale, da kun et fåtall av dem lever opp til den romantiske forestillingen om den rotløse bohemen som bærer med seg sine skriveredskaper og dikter overalt.

I denne boken åpner flere av våre fremste forfattere døren til sitt hjemmekontor, hvorfra de øser av sin erfaring med en arbeidssituasjon som kom brått og uventet på oss andre. Boken er redigert av Lars Saabye Christensen, og inneholder bidrag fra Vigdis Hjorth, Dag Solstad, Agnes Ravatn, Kjartan Fløgstad, Olaug Nilssen, Jan Kjærstad, Selma Lønning Aarø, Cecilie Enger og Thorvald Steen.

Vigdis Hjorth

Vigdis Hjorth er født i 1959. Hun vokste opp i Oslo og har bodd i København, Bergen, Sveits og Frankrike. Hun er cand.mag. med fagene idehistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap.

Hjorth debuterte i 1983 med barneboken Pelle-Ragnar i den gule gården som hun fikk Norsk kulturråds debutantpris for. For sin andre bok, Jørgen + Anne er sant, fikk hun Kritikerprisen. Gjennombruddet som forfatter for voksne kom med romanen Drama med Hilde (1987). Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Om bare (2001) til én av de viktigste romanene fra de siste 25 årene.

Lars Saabye Christensen er født i Oslo 21. september 1953. Han debuterte med diktsamlingen Historien om Gly (1976), som han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Før debuten hadde han allerede flere dikt på trykk, og deltatt i utgivelsen av det litterære undergrunnstidsskriftet Dikt og datt. Sin første roman utga han i 1977 med tittelen Amatøren. Saabye Christensen hevder ofte at alle hans romaner kunne ha båret den samme tittelen. Mennesker som sliter med indre usikkerhet og manglende oversikt over eget liv, som ikke stiller profesjonelt velforberedte i alle livets situasjoner, men velger galt og opptrer klossete – dette er personer han har en stadig tilbakevendende kjærlighet for i sine bøker.
Etter Amatørenfulgte ytterligere tre diktsamlinger samt to romaner, deriblant Jokeren, som også ble hovedbok i Bokklubben Nye Bøker (1982).
Gjennombruddet kom medBeatles(1984), som er blant de største litterære salgssuksesser i Norge noensinne, og som stadig nye ungdomsgenerasjoner trykker til sitt hjerte. Fortellingen om de fire ungdommene Kim, Seb, Ola og Gunnar, som vokste opp i Oslos nest beste vestkant i en tid full av drømmer og forvirring, inneholder spenning, latter, gråt og gjenkjennelse som knapt noen annen norsk roman i moderne tid. Boken er oversatt til flere språk og har fått strålende mottakelse, spesielt i danske og tyske aviser. Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Beatles til den viktigste roman som var utgitt de siste 25 årene. Beatlesble etter hvert viderført til en trilogi med de litterært sterkeBly(1990) ogBisettelsen(2008).
I 2001 kom det episke storverketHalvbroren, som også ble en internasjonal suksess og vant Nordisk Råds Litteraturpris.
Hele tiden har Saabye Christensen søkt utfordringer innenfor de fleste sjangre. Han har skrevet dikt, romaner, kriminalromaner, noveller, dramatikk, hørespill, barne- og ungdomsbøker, poetiske reiseskildringer og bildedbøker. Som novelleforfatter står han sterkt. Om Ingens (1992) skrev Aftenpostens anmelder Terje Stemland: "Her finnes perler av iakttagelser, sproglige stjernedryss, rik humor, livsglede, vemod, sårhet, sorg, skamfølelse – hele den menneskelige følelsessfære som bare en betydelig forfatter kan gjøre nærværende, levende."
I 1997 kom Den misunnelige frisøren: "Munter og melankolsk, vittig og vemodig, gripende og galgenhumoristisk..." (Øystein Rottem, Dagbladet). Sentralt står også Noen som elsker hverandre fra 1999.

Mitt danske album, en memoarbok fra 2010, traff både et norsk og et dansk publikum. I 2012 kom Sluk, en selvbiografisk preget roman som fikk kritikernes anerkjennelse for sin originalitet og fortellerglede. I 2015 ble Saabye Christensen tildelt Brageprisen for romanen Magnet, som både fikk strålende kritikker og ble en salgsuksess.