Hjertebrist

Anne-Lise Boge

Anne-Lise Boge (f. 1939) er født og oppvokst på Grünerløkka i Oslo. Hun er utdannet lærer. I mange år var hun også aktiv i hundemiljøet i Oslo, spesielt med golden retrievere. Nå har hun ikke hund lenger, men begge barna har, så hun har fortsatt “nærkontakt” med hunder. Kjærligheten til hund går aldri over, sier hun.
Revmatisme gjorde slutt på lærergjerningen, men ved en tilfeldighet havnet hun i ukebladet Allers. Det var der Arvesynd så verdens lys, da hun ble bedt om å skrive årets “sommerroman”. Siden lanseringen av romanserien Arvesynd 1998 har hun skrevet på fulltid.
Selv om Anne-Lise har hatt sin Ibsenperiode, er det Sigrid Undset som er hennes favorittforfatter. Hun er, og har alltid vært, en lesehest, og setter pris på mange forfattere, både norske og utenlandske. Hun tyr ofte til en god krim for å slappe av, men sier at hun er “altetende” når det gjelder litteratur.
Anne- Lise Boge har to barn og seks barnebarn, og bor i Oslo.

Alt er tapt. Maren er avslørt som løgner, og ingenting kan lenger skjules. Nå må hun skape seg en ny tilværelse. Men først må hun fortelle foreldrene sannheten, og et oppgjør med Trond er uunngåelig. Hun vet at bygdefolket vil vende henne ryggen, og at all sympati vil bli Thorleif til del. Hennes eneste trøst er Oda, men også hun må få vite sannheten nå. Det faller Maren tungt for brystet, og hun er fristet til å skyve det fra seg – igjen. Da skjer det noe som gir dem alle noe helt annet å tenke på.

"Da de hadde sunget den siste salmen, ga Maren Oda en liten dytt i ryggen. – No kan du legg på blomstran dine, sa hun lavt og så på den halvvisne buketten som tydelig lengtet etter vann.

Oda hoppet ned fra kirkebenken og gikk sakte fram til kisten. Det kom nok overraskende på mange. Noen hadde allerede reist seg, men satte seg stille ned igjen da den lille jenta i den blå kjolen gikk opp til alterringen."

"Da de hadde sunget den siste salmen, ga Maren Oda en liten dytt i ryggen. – No kan du legg på blomstran dine, sa hun lavt og så på den halvvisne buketten som tydelig lengtet etter vann.