Line Merethe Nyborg (f.1969) er fra Bardu i Troms, og debuterte i 2010 med romanen Bare mamma som er Gud. Her møter vi ungjenta Elin, som også er til stede i de frittstående oppfølgerne Du vet ikke hvem jeg er (2012) og For deg, for deg alene (2015). Romanene Det andre barnet kom ut i 2017, Hund som serned i 2019, og i 2022 utkom Hvordan ser lengsel ut.
Nyborg har høstet god kritikk for sine bøker, og for Du vet ikke hvem jeg er fikk hun Havmannprisen i 2012 for beste skjønnlitterære bok med nordnorsk tilknytning.
«Det hele er fortellerteknisk elegant og solid»
«Hund som ser ned er en fortelling om grenser og overskridelser, tenåringer og foreldre, rollemodeller og mangelen på dem, overgangstilstander og nye muligheter, gjenkjennelig for alle som har kjent på en følelse av utilstrekkelighet - eller hatt en tenåring i huset.»
Hund som ser ned handler om tenåringer og tenåringsforeldre, om yoga og lidenskap og om forsøket på å strekke til. Siv har flyttet fra hus og mann med sønnen Adam. Han vil helst sitte på rommet og spille dataspill, mens Siv forsøker å starte på nytt. Hun begynner på yoga og prøver å nå frem til sønnen bak den lukkede døra. Og hun møter to menn som trekker henne i ulike retninger. Er det mulig å møte en ny uten å dra med seg fortida? Og hva vil det si å åpne seg for en annen?
Hund som ser ned handler om tenåringer og tenåringsforeldre, om yoga og lidenskap og om forsøket på å strekke til. Siv har flyttet fra hus og mann med sønnen Adam. Han vil helst sitte på rommet og spille dataspill, mens Siv forsøker å starte på nytt. Hun begynner på yoga og prøver å nå frem til sønnen bak den lukkede døra. Og hun møter to menn som trekker henne i ulike retninger. Er det mulig å møte en ny uten å dra med seg fortida? Og hva vil det si å åpne seg for en annen?
«For meg løfter Line Nyborg den velkjente historien til noe ekte og mer enn en litterær sjablong. (...) en roman som avgjort fortjener mange lesere.»
–Tønsberg blad
«Line Nyborg skriv fengslande om det tilsynelatande hendingslause tilværet. (...) ho har ein heilt eigen evne - også i denne romanen - til å få det tilsynelatande trivielle til å stå fram som det viktigaste ein nokon gong har lese. Det store i det vesle, heiter det, og har sjølvsagt med den litterære presisjonen å gjere. Dynamikk og driv.»
