Eivind Engebretsen er professor i medisinsk og helsefaglig vitenskapsteori ved Universitetet i Oslo og forskningssjef ved Det medisinske fakultet med ansvar for fakultetets postdoktorprogram. Han er også professor II i vitenskapsteori ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Det å produsere tekst – rapporter, journaler og saksframlegg – er en viktig del av barnevernets arbeid. De tekstene saksbehandlere produserer, har stor betydning; en formulering i en barnevernsjournal kan påvirke et menneskes liv. Større oppmerksomhet i omgangen med språket kan derfor danne grunnlag for bedre arbeidsmetoder og sikre klientens tillit til saksbehandleren.
Lesning av journaler bør reise fundamentale spørsmål om barnevernets virksomhet: Er språket i samsvar med det bildet barnevernet ønsker å skape av seg selv?Bidrar språket til å skape det forholdet man ønsker mellom saksbehandler og klient? Med denne boka ønsker forfatteren å gi saksbehandlere i barnevernet et verktøy til å lese egne og andres journaler kritisk. Boka er først og fremst skrevet for studenter i barnevernspedagogikk og sosialt arbeid, men kan leses med utbytte også av praktikere, forskere og andre med interesse for språkets betydning i barnevern og forvaltning.
Det å produsere tekst – rapporter, journaler og saksframlegg – er en viktig del av barnevernets arbeid. De tekstene saksbehandlere produserer, har stor betydning; en formulering i en barnevernsjournal kan påvirke et menneskes liv. Større oppmerksomhet i omgangen med språket kan derfor danne grunnlag for bedre arbeidsmetoder og sikre klientens tillit til saksbehandleren.
Lesning av journaler bør reise fundamentale spørsmål om barnevernets virksomhet: Er språket i samsvar med det bildet barnevernet ønsker å skape av seg selv?Bidrar språket til å skape det forholdet man ønsker mellom saksbehandler og klient? Med denne boka ønsker forfatteren å gi saksbehandlere i barnevernet et verktøy til å lese egne og andres journaler kritisk. Boka er først og fremst skrevet for studenter i barnevernspedagogikk og sosialt arbeid, men kan leses med utbytte også av praktikere, forskere og andre med interesse for språkets betydning i barnevern og forvaltning.
