Hvitt hav

Roy Jacobsen har siden debuten i 1982 gitt ut over 25 bøker, som er oversatt til over 40 språk.

Roy Jacobsen (f. 1954) har utviklet sitt forfatterskap fra en markert debut i 1982 med novellesamlingen Fangeliv (som ble tildelt Tarjei Vesaas-debutantpris) til å bli en original, sterk og analytisk forfatter med særlig interesse for de underliggende psykologiske spill i menneskelig samvær. Roy Jacobsen ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for Seierherrene (1991), en generasjonsroman som ble folkelesning. Den handler om arbeiderklassen som kom seg opp og fram i verden, og ble hans store gjennombrudd som forfatter. I Marions slør (2007), en drivende historie fra det flerkulturelle Oslo, beveger forfatteren seg mot krimsjangeren.
Forfatterskapet rommer en rekke andre sentrale romaner, som Det nye vannet(1987), Grenser (1999), Frost (2003), Hoggerne (2005), Anger (2012) og Vidunderbarn (2009). Den siste ble en stor bestselger. Det ble også De usynlige (2013), Hvitt hav (2015), Rigels øyne (2017) ogBare en mor(2020). Bøkene er et stykke norgeshistorie skildret nedenfra. Her skriver Jacobsen om kystproletariatet gjennom familien Barrøy som bor på en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten. Handlingen i første bok finner sted fra 1913 til 1928. De to neste bøkene spenner opp et større lerret, med det siste krigsåret 1944-45 og det første fredsåret som ramme for handlingen. Den foreløpig siste boken i serien, Bare en mor, er en roman om ansvar, foreldreskap og oversette sider ved vår nære fortid.
Oversikt over Barrøy-serien finner du her.
I 2019 kom Mannen som elsket Sibir, basert på erindringene til den tyske naturvitenskapsmannen Fritz Dörries (1852 -1953). Boken er skrevet i samarbeid med Anneliese Pitz.

«Han er en kystfolkets mester, Roy Jacobsen, en virtuos poetisk skildrer av en kystkultur med fiske, båtmannskap og praktisk virke. […] romanen bæres trygt oppe av en romanforfatter som fører et vidunderlig vakkert språk og har en poetisk kraft. Dialogene og de kraftfulle uttrykkene på lokal dialekt skaper autentisitet. Kapitlene og scene etter scene rundes av med eleganse og finesse. Roy Jacobsen behersker det korte formatet. En fryd for sjel og hjerte.»

Hvitt hav er oppfølgeren til suksessromanen De usynlige - en dramatisk kjærlighetshistorie fra Barrøy i året 1944-45. Ingrid tror hun er er alene på øya, men får oppleve en uvanlig forelskelse i noen intense vinteruker. Denne gang spenner Roy Jacobsen opp et enda større lerret, og leverer en sterk og handlingsmettet roman om et skjebneår i norsk historie.

Hvitt hav er bind 2 i en trilogi.

«Roy Jacobsen er en virkelig forteller; med evnen til å gi leseren oversikt og detaljer i samme bilde - uten å miste perspektivet. […] I «Hvitt hav» er livet skildret både vakkert og brutalt.»

«Etter «Hvitt hav» fortoner de to romanene fra øya på Helgelandskysten vel så mye som en jacobsensk variant av Olav Duuns «Juvikfolket», som et forspill til «Seierherrene». Etter andre roman om Ingrid og hennes opplevelser under 2. verdenskrig, vil nok mange lesere håpe på flere romaner om henne og barrøyfolket.»

«Roy Jacobsens roman skaper handling uten de store fakter og effekter. De usagte dramaer ligger i mange av ytringenes undertekst. Gjennom antydningens kunst trekkes leseren hele tiden inn i bokas underliggende spenning som skapes i samspillet og replikkskiftet mellom romanens aktører. Knapt noen annen norsk samtidsforfatter evner som ham å leve opp til den hemingwayske devisen: «Showing, not telling» gjennom et språk som bærer preg av sagaens korthogde stil. Det er mesterlig.»

«Roy Jacobsen står igjen fram som en storartet forteller av det ujålete, medrivende slaget.»

«Om denne boka er det ikke annet å si at den er fantastisk. Gripende. Det skyldes minst historien i romanen, og mest selve måten Roy Jacobsen har fortalt den på. Han har en fantastisk historie å fortelle, ja, men den kunne lett ha blitt noe graps av sentimentalitet i en annen forfatters hender. Hos Jacobsen er den blitt til stor, stor kunst.»