Stig Sæterbakken

Stig Sæterbakken (1966–2012), fra Lillehammer.
Han debuterte som forfatter bare 18 år gammel, med diktsamlingen Flytende paraplyer, mens han ennå var elev ved Lillehammer Gymnas. I 1991 utga Sæterbakken sin første roman, Incubus, etterfulgt av Det nye testamentet i 1993. Essaysamlingen året etter, Estetisk salighet, tjente som en oppsummering av fem års essayistisk virksomhet.
I 1997 vendte Sæterbakken tilbake som romanforfatter med Siamesisk, en bok som markerer et tydelig brudd i forfatterskapet. Romanen var en overraskelse for mange, med sin enkle rå stil. I 1998 kom Selvbeherskelse. Og i 1999 Sauermugg. De tre bøkene, S-trilogien, som de gjerne blir kalt, kom i en samlet utgave, sommeren 2000 og en ny og utvidet utgave i 2007. Siamesisk er oversatt til seks språk.
I februar 2001 kom Sæterbakkens andre essaysamling, Det onde øye ut. Som Estetisk salighet i 1994 representerer også denne boken en oppsummering og avslutning av en ny fase i forfatterskapet. Ikke minst kaster essayene lys over Sæterbakkens egen prosa, særlig romanene i S-trilogien.
2003 – 2007 utkom romanene Kapital, Besøket og Usynlige hender. I 2007 fikk Sæterbakken Kritikerprisen og Bokklubbenes Oversetterpris for sin oversettelse av Nikanor Teratologens Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen.
Sæterbakken var kunstnerisk leder for Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undsetdagene fra 2006 til oktober 2008, da han trakk seg fra stillingen som følge av kontroversene rundt invitasjonen av David Irving til festivalen i 2009.
April 2009 utga Flamme Forlag en boksingel av Sæterbakken, et essay med tittelen Ja. Nei. Ja. Ytterligere to singler er siden blitt publisert: Umuligheten av å leve (2010) og Det fryktinngydende (2011).
Essaysamling i mars 2010: Dirty Things.

Sæterbakkens siste romaner er Ikke forlat meg (2009) og Gjennom natten (2011).

Ikke noe av dette handler om meg (og andre tekster)

Av Stig Sæterbakken, 2018, Heftet

Ved sin bortgang etterlot Stig Sæterbakken et manus med selvbiografiske notater. Tekstene spenner fra det stilistiske essayet til slapstick-humor. Ikke noe av dette handler om meg gir oss innblikk i dagligliv og familieliv, skildrer vennskapets betydning og betydningen av andre forfatterskap. Boka er et sterkt vitnesbyrd fra en av samtidens viktigste forfattere.

I tillegg til de selvbiografiske notatene, inneholder denne utgivelsen en rekke andre tekster. Der jeg tenker er det alltid mørkt samler boksinglene som ble gitt ut av Flamme forlag i tidsrommet april 2009–august 2011. Her skriver forfatteren engasjert og skarpt – og med vidd – om alt fra skilsmisse til vanskelighetene med å ta livet på alvor.

Diktsamlingen Dyrene drømmer, mennesker sover utgis her for første gang. Forfatter og kollega Øivind Hånes fikk manuset av Sæterbakken i 1985. Tre tiår senere ble det funnet på et kvistværelse. Hånes supplerer diktene med et essay der han forteller historien om manusfunnet og reflekterer over møtet med et bråmodent, ungt talent.

Ved sin bortgang etterlot Stig Sæterbakken et manus med selvbiografiske notater. Tekstene spenner fra det stilistiske essayet til slapstick-humor. Ikke noe av dette handler om meg gir oss innblikk i dagligliv og familieliv, skildrer vennskapets betydning og betydningen av andre forfatterskap. Boka er et sterkt vitnesbyrd fra en av samtidens viktigste forfattere.

I tillegg til de selvbiografiske notatene, inneholder denne utgivelsen en rekke andre tekster. Der jeg tenker er det alltid mørkt samler boksinglene som ble gitt ut av Flamme forlag i tidsrommet april 2009–august 2011. Her skriver forfatteren engasjert og skarpt – og med vidd – om alt fra skilsmisse til vanskelighetene med å ta livet på alvor.