Ikke sant

Linde Hagerup

Linde Hagerup (f. 1968), er oppvokst på tettstedet Rykkinn i Bærum utenfor Oslo. Hun har en voksen sønn, og bor i dag på Kråkerøy i Fredrikstad med sin mann Widar. I tillegg til å skrive bøker for barn, ungdom og voksne, holder hun skrivekurs.

Linde Hagerup debuterte i 1999 med den kritikerroste kortprosasamlingen Og det skal vare så lenge. I 2007 kom romanen Ikke sant, også denne fikk strålende mottakelse. Boken ble senere solgt til Nederland. I 2008 debuterte Linde Hagerup som barnebokforfatter med diktsamlingen Verdens største gorilla og andre rim. Samlingen ble tildelt Kirke- og kulturdepartementets illustrasjonspris. I 2011 fullførte hun ungdomstrilogien om Billie og vennene hennes, med romanen Var det det det var. Øvrige bøker i trilogien er Ingen som røyker hopper strikk (2009) og Get used to it (2010). I 2016 kom En bror for mye, som tar for seg fosterhjemsproblematikk sett fra et barns ståsted. Boken fikk svært gode kritkker, og ble Linde Hagerups internasjonal gjennombrudd med salgt til land som Tyskland og Russland. I 2020 ble boken ble nominert til Deutscher Jugendliteraturpreis, en av verdens mest prestisjefylte litteraturpriser. Året etter kom en frittstående oppfølger, En venn for lite, der vi møter igjen hovedkarakteren Sara, fraEn bror for mye.
Linde Hagerup er barnebarn av forfatteren Inger Hagerup, datter av Helge Hagerup og niese av Klaus Hagerup. Det er en hel skokk Hagrup-forfattere i Lindes generasjon, både brødre og kusiner, som Henning Hagerup og Hilde Hagerup. Sytten år gammel kom Linde inn på Skrivekunstakademiet i Bergen, som en av de yngste noen sinne. Der hadde hun blant andre Jon Fosse som lærer. I tillegg til å skrive bøker, har Linde i mange år jobbet med teateradministrasjon. Hun har også vært medredaktør i det litterære tidsskriftet Vagant.

"Samtidig bidrar den mørke humoren som ligger og ulmer under det forferdelige, til å gi romanen et snev av noe David Lynch-aktig etter hvert. For det blir bare mer og mer mystisk underveis. Det trekkes ingen moralsk konklusjon, sannheten tilsløres og endene passer ikke sammen til slutt. Det er befriende annerledes enn jeg hadde forventet."

"godt språk, en nøktern fremstillingsevne og fantastiske skildringer av en persons indre"

"høstens mest intense, rystende og elegante skjønnlitterære kvinneportretter. [...] svært solid"

Tenk om man en dag tipper over, mister kontrollen og taper kontakten med alle realiteter? Hva foregår egentlig inne i hodet til et menneske som klikker fullstendig?

I Linde Hagerups nye roman Ikke sant, møter vi Tina idet hun tråkker over denne grensen, og vi blir med videre gjennom hennes hasardiøse prosjekt med å konstruere sin egen virkelighet.

Hovedpersonen Tina ligger naken på gulvet i leiligheten sin i Berlin og lytter. Hun har ikke begrep om tid, og går bare ut av leiligheten når det er høyst nødvendig. Som når hun må kjøpe mat – til seg selv, og til musen Helge som bor under badekaret. Tina har behov for 8 meters klaring rundt seg i alle retninger for å få med seg auraen sin uskadd. Å gå i butikken er derfor et mareritt. Handleturen kan også by på ufrivillig komikk, i alle fall for tilskuerne, og for leseren. Man får litt dårlig samvittighet når man ler av Tina. Hvordan kan man le av en slik tragedie? Kanskje fordi man kjenner igjen trekk i seg selv. Kanskje på grunn av frykten for å ende opp som henne.

Ikke sant er en høyst uvanlig leseopplevelse. Å bli med på innsiden av et forrykt sinn kan nærmest gi følelsen av en psykologisk thriller.

Med intensitet og mørk humor, tegner Linde Hagerup et portrett av en kvinne som lever et liv basert på kritiske misforståelser og umulige håp.

Tenk om man en dag tipper over, mister kontrollen og taper kontakten med alle realiteter? Hva foregår egentlig inne i hodet til et menneske som klikker fullstendig?

I Linde Hagerups nye roman Ikke sant, møter vi Tina idet hun tråkker over denne grensen, og vi blir med videre gjennom hennes hasardiøse prosjekt med å konstruere sin egen virkelighet.