Ingen kan hjelpe meg

Ingvar Ambjørnsen

Ingvar Ambjørnsen (f. 1956-2025) debuterte i 1981 med 23-salen, og har siden utgitt et stort antall kritikerroste og prisbelønte bøker i flere sjangre – romaner, kriminalromaner, novellesamlinger, barne- og ungdomsbøker og essaysamlinger. Hans store gjennombrudd kom med romanen Hvite niggere (1986), en generasjonsroman som er blitt stående som en klassiker i nyere, norsk litteratur. Kritikerne fikk for alvor øynene opp for novellisten Ambjørnsen med Sorte mor (1994) og Natt til mørk morgen (1997). Høsten 2003 kom novellesamlingen Delvis til stede. Novellene i sistnevnte samling blir beskrives som åpne, med mye handling og dialog, noen av dem nærmest som små romaner. Forfatterens tre novellesamlinger er siden utgitt samlet i Djevelens fødselsdag(2006 og 2016). I 2023 mottok Ambjørnsen både Aschehougprisen og Brages hederspris for sitt forfatterskap.

Ambjørnsens ungdomsserie omPelle og Proffenfikk et stort publikum på 80- og 90-tallet, og oppdages av stadig nye ungdomskull. Flere av bøkene i serien har blitt filmatisert. Mest kjent er nokDøden på Oslo S(1990), en film som raskt ble et kultfenomen. Nationatheatret har i nyere tid dramatisert romanen med samme navn, og oppsetningen av Døden på Oslo S på Økern-senteret i Oslo (2023) ble en stor suksess både kunstnerisk og publikumsmessig.

«Ingvar Ambjørnsens nye bok er en lekker sommerhilsen til Elling-fansen.»

«Sjarmerende og underholdende liten Elling-bok.»

«Den artige, vesle boka er fylt med overskudd og skriveglede (...)»

««Ingen kan hjelpe meg» er velskrevet og framstår som gjennomarbeidet, i tillegg til å være innmari sjarmerende og underholdende.»

Ingen kan hjelpe meg av Ingvar Ambjørnsen er en morsom og sår lesereise med Elling i førersetet!
Elling skal lese ett kapittel per dag i Michel Houellebecqs roman Lanzarote. Ute i hagen, eller inne i sokkelleiligheten hos enkefru Annelore Frimann-Clausen. Handlingen i boka griper fatt i ham på uante måter. For minner ikke den ensomme fortelleren mistenkelig på ham selv?

Med ett byttes sokkelleiligheten og hagen ut med luksushotell og svømmebasseng på vulkanøya Lanzarote. Her utspiller det tyvende århundrets hedonisme seg i et månelignende landskap. I det ene øyeblikket er Elling kongen i frokostsalen på hotellet, i det neste trekker han ut i den store ensomheten i Sigurdsboden. Drinker i baren når det er happy hour, den lykkelige timen. Så: Lanzarote-kotelett til middag alene på Grefsen.

Elling drar på kjøretur til markedet i Teguise med Rudi, en politibetjent fra Luxembourg som ligner på Kjell Bjarne. På stranden kommer han i nærkontakt med Pam og Barbara, to tyske lesber som er glad i nakenbading og mere til. Og vent, er det ikke det unge ekteparet Annelore og Sigurd han ser spaserende langs bassengkanten, unge og ville på bryllupsreise?
Mens Elling leser, tråkker Annelore frem og tilbake i leiligheten over hodet hans. Om hun kan låne boka han leser, den om Lanzarote som hun har så gode minner fra? Nei, hun må ikke finne ut at hybelverten hennes leser litteratur av slik frigjort kaliber. Dette er ikke en bok Annelore kan få tak i. På ingen måte.

Med de fire romanene om Elling - Utsikt til paradiset(1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996) og Elsk meg i morgen (1999) - ble Ambjørnsen en av våre mest leste samtidsforfattere. Forfatterens humor og dype innsikt i menneskesinnet gjorde at romanserien om den ensomme Elling ble en stor salgssuksess, og innbrakte ham Brageprisen, Bokhandlerprisen og Riksmålsprisen. I 2019 kom en oppfølger, Ekko av en venn, som fikk svært gode kritikker og solgte godt.

«Ingvar Ambjørnsen viser igjen hvor usedvanlig god han er til å skape fortettet drama i hverdagens små utfordringer.»
«Elling-romanene rommer dype, treffende samfunnsbetraktninger, balanserende mellom det humoristiske og det såre.»

«Man blir blank i blikket av å lese en Elling-bok.»
«Ambjørnsen er også usedvanlig god til å skape fortettet drama i hverdagens små utfordringer.»

«Det er mye interessant å tygge på underveis når Ingvar Ambjørnsen og hans romanfigur Elling inviterer til lesesirkel med fransk skandaleforfatter på menyen.»

«Man må ikke ha lest andre bøker om Elling eller Lanzarote av Houellebecq for å henge med i svingene. Ingvar Ambjørnsen bruker sin kjente og kjære romanfigur for å reflektere over hvorfor vi leser, ved å vise oss hvordan han selv leser litteratur. Det er et tema som engasjerer mange av oss. Det er rett og slett en god idé.»

«Måten Ambjørnsen på sitt høyst personlige vis beskriver både Ellings hverdag, hans betraktninger rundt «Lanzarote» og hvordan plutselig Elling også er på lavaøya i Syden og er med i Houellebecqs verden, er intet mindre enn stor litteratur. Som alltid er det også mange smil på lur underveis - både Elling og Ambjørnsen er både ufrivillig og frivillig morsomme.»

«Ingen kan hjelpe meg er nok et bevis på at Ingvar Ambjørnsens forfatterskap hører hjemme helt der oppe i norsk litteraturhistorie. Det er enkelt og greit enn sann svir å tilbringe kvalitetstid sammen med radarparet Elling og Ingvar Ambjørnsen. Sånn er det med den saken.»

«Ingvar Ambjønsen har skrevet en Ellling-roman mest for spesielt interesserte. Heldigvis for ham er det ganske mange av oss.»

«(...) en kjærlighetserklæring til romanen - med alle dens iboende muligheter og motsetninger. »

««Ingen kan hjelpe meg» er en herlig liten overskuddsbok»

«(...) en av Ingvar Ambjørnsens særeste og vittigste bøker noensinne.»

«Det er en merkverdig roman om om en merkverdig manns lesning av en merkverdig bok.»

«Forfatteren må ha kost seg fælt under skrivingen. «Ingen kan hjelpe meg» er en overskuddsbok, og en sann svir.»

«Elling er en overraskende habil og underholdende litteraturkritiker.»

«Ingen kan hjelpe meg er som en litterær performance der essayisten Elling, med hele sin bagasje og livshistorie, forteller oss om sitt møte med et annet skjønnlitterært verk. Som leser undres man over hvor langt man kunne strukket konseptet med Elling som kommentator. Kunne Elling vært kronikør i Aftenposten? Kunne skuespiller Per Christian Ellefsen møtt opp som Elling på Litteraturfestivalen på Lillehammer? I møtet mellom Elling og romanen Lanzarote gir Ingvar Ambjørnsen ny vitalitet til forestillingen om litteratur som virkelighetsflukt.»

«Med «Ingen kan hjelpe meg» har Ingvar Ambjørnsen tatt med Elling - og oss - på ei sjelden lesereise.»

«(...) nok et bevis på at Ingvar Ambjørnsens forfatterskap hører hjemme helt der oppe i norsk litteraturhistorie. Det er enkelt og greit enn sann svir å tilbringe kvalitetstid sammen med radarparet Elling og Ingvar Ambjørnsen. Sånn er det med den saken.»

«Ingvar Ambjørnsen må ha hatt et morsomt halvår på jobben. Elling belyses fra en ny side, men det er den samme gamle vi ser.»

«(...) møtepunktene mellom litteraturen og Ellings egne erfaringer, eller mangelen på dem, blir en vellykket opplevelse.»

«Bøker som dette virker morsomme å skrive. Ja, for å vase det inn i floskelland, et overskuddsprosjekt.»

«Ingen kan hjelpe meg» er original i den forstand at den har flere handlingsnivåer.

«(...) nok til å gi Elling-fansen nye gleder.»