Ingen kan spytte på et smilende ansikt - Om identitet, overlevelsesteknikk og koreansk hevnkunst

Debatten tilspisser seg. Ikke minst derfor er Synne Sun Løes' bok en nyttig analyse fra et riktig ståsted. Velskrevet og vittig er den også. ... Den koreanske hevnkunsten hun deler med leseren er en tankevekkende bonus i en viktig bok.

Synne Sun Løes

Synne Sun Løes er født i 1975 og debuterte i 1999 med romanen Yoko er alene. Siden har hun utgitt en rekke bøker. For ungdomsromanen Å spise blomster til frokost (2002) ble hun tildelt Brageprisen. Ungdomsromanen Miss (2017) ble tildelt Riksmålsprisen og valgt til White Ravens-bok av Internationale Jugendbibliothek.

Hvem er jeg? Synne Sun Løes er adoptert, og med utgangspunkt i egne erfaringer som «annerledesbarn» nærmer hun seg flere grunnleggende spørsmål rundt identitet. Hvordan tilegne seg en egen personlig identitet, som «seg selv», når man er «annerledes» i dagens Norge? Hvordan påvirkes identiteten av å møte ens biologiske foreldre? Hvordan formes livet av de historiene en selv, og andre, forteller om det? I personlige og undersøkende essays belyser Synne Sun Løes med både undring, humor og alvor temaer som fremmedfrykt, rasisme, annerledeshet, «mangfoldstrenden», krenkelseshysteridebatter og koreansk hevnkunst, og mer psykologiske emner som transgenerasjonelle traumer, psykoanalyse og tilknytningsskader. Sun Løes retter også et kritisk blikk mot samfunnets tendens til å forenkle, retusjere og polarisere marginaliserte gruppers historiefortellinger.

Beskrivelsene av møtet med de biologiske foreldrene er noe av det best skrevne og såreste i Ingen kan spytte på et smilende ansikt. De tapte årene er til å ta og føle på i Løes’ språk. ... Blant de sterkeste tekstene er den som tar for seg de kroppslige plagene som kan følge med en adopsjon. Synne Sun Løes og mange andre adopterte lider av en rekke kroniske helseplager det er vanskelig å diagnostisere konkret.

«Ingen kan spytte på et smilende ansikt» er talende også for den holdningen hun selv har hatt til livet, skriver forfatteren. Synne Sun Løes karikerer og bruker humor på egen bekostning som «en sentral overlevelsesteknikk». Leseren får en kostelig introduksjon til koreansk hevnkunst.

Løes perspektiver utfordrer majoritetsbefolkningen til å se med nye briller på sin egen selvfølgelige posisjon.

Synne Sun Løes har skrevet et befriende avslappet langessay om identitet, rasisme og adopsjon. ... Å bygge sin egen identitet kan innebære at man blir bevisst på og legger vekk indre og ytre krav man stiller til seg selv. Kanskje det finnes andre yrker enn lege og advokat, kan et innvandrerbarn brått tenke. Det er en gave, en gave Løes har lyst til å gi til andre i hennes situasjon. Selv om innsikten hverken er banebrytende eller original, kan den trolig treffe mange, adopterte eller ei.

Som utanlandsadoptert har eg kjend meg annleis heile livet. Når eg les boka til Løes, så brenn det inni meg. Eg føler boka er så viktig og riktig akkurat no. For den hjelpte i alle fall meg til å lære meir om meg sjølv.

Handlekurv

Handlekurven er tom

Handlekurv

Handlekurven er tom

Meny

Synne Sun Løes

Ingen kan spytte på et smilende ansikt - Om identitet, overlevelsesteknikk og koreansk hevnkunst

Flere bøker av samme forfatter

Ingen kan spytte på et smilende ansikt - Om identitet, overlevelsesteknikk og koreansk hevnkunst

Sinnapsykologen

Er du lykkelig, søster?

Tilstrekkelig vakkert

Å spise blomster til frokost

Å spise blomster til frokost

I Drømmen kan allting skje

Yoko er alene

Ingen kan spytte på et smilende ansikt - Om identitet, overlevelsesteknikk og koreansk hevnkunst